Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 73 oppslagsord

uheldig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utsett for uhell eller uflaks
    Døme
    • vere så uheldig å falle;
    • vere uheldig med vêret, sitjeplassen;
    • vere uheldig i spel
    • fylt av uhell eller uflaks
      • ha ein uheldig dag
  2. Døme
    • for mykje søtt er uheldig (for helsa);
    • uheldig verknad, utvikling
  3. Døme
    • uttrykkje seg uheldig

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne bort
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

få riven pels

Tyding og bruk

kome uheldig frå noko;
Sjå: rive

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; frå lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade;
    alvorleg uhell, katastrofe
    Døme
    • bilulykke;
    • flyulykke;
    • gruveulykke;
    • trafikkulykke;
    • bli utsett for ei ulykke;
    • det kom store ulykker over landet;
    • når ulykka er ute;
    • ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
  2. skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
    Døme
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst;
    • føre ulykke over nokon

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    skade (noko(n)); tyne (nokon)
  • kome i ulykka
    (m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
  • til all ulykke
    ulykkelegvis

førebyggje, førebygge

førebyggja, førebygga

verb

Opphav

frå tysk; av føre-

Tyding og bruk

hindre (noko uheldig) frå å hende;
ta rådgjerder mot på førehand;
motarbeide føreåt
Døme
  • førebyggje ulykker
  • brukt som adjektiv
    • førebyggjande arbeid

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. vondt, fælt;
    motbydeleg
    Døme
    • det lukta ille;
    • det såg ille ut;
    • vere ille tilreidd
  2. uheldig, dårleg, elendig
    Døme
    • vere ille til mote;
    • fare ille;
    • det stod ille til i landet;
    • det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
  3. vondt, fiendtleg
    Døme
    • tykkje ille om noko;
    • handle ille mot nokon
  4. brukt forsterkande: i høg grad, særs
    Døme
    • katten vart ille skremd
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
    Døme
    • barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar, i fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ille ved
    brydd;
    nedstemd
    • kjenne seg ille ved;
    • han vart fortvila og ille ved
  • ta noko ille opp
    forstå noko i vond meining;
    bli støytt av noko
    • ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom

padde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt padda

Tyding og bruk

  1. vekselvarmt virveldyr i familien Bufonidae, med giftig hud, brei kropp og korte bakbein
  2. uheldig språkleg uttrykk;
    forsnakking

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av namnet Nils

Tyding og bruk

  1. i nordisk folketru: vette som held til i nærleiken av menneske, særleg i tunet og uthusa på gardar, tenkt som ein liten, gråkledd mann med raud topplue og langt skjegg
    Døme
    • setje ut graut til nissen
  2. nedsetjande: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Døme
    • ein nisse inne i Oslo avgjorde saka
  3. Døme
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt

nissen på lasset

Tyding og bruk

noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt;
Sjå: lass, nisse

lass

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlass; samanheng med lade (2

Tyding og bruk

  1. masse eller mengd som eit køyretøy er lasta eller kan lastast med
    Døme
    • eit lass med ved;
    • ha fullt lass
  2. stor mengd
    Døme
    • dei åt eit heilt lass pannekaker

Faste uttrykk

  • bli køyrd av lasset
    ikkje greie å halde følgje;
    bli etter
    • klubben vart tidleg køyrd av lasset i kampen om seriegullet
  • dette av lasset
    ikkje greie å halde følgje;
    bli etter
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med på å jobbe for
  • nissen på lasset
    noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt