Nynorskordboka
velling
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein velling | vellingen | vellingar | vellingane |
| hokjønn | ei velling | vellinga | ||
Opphav
norrønt vellingr m; av velle (1Tyding og bruk
- (mjølke)suppe
Døme
- velling med flatbrød til
- flytande masse
Faste uttrykk
- gjere veg i vellingabrøyte seg fram, få fart på sakene