Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

tilråding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tilrå eller bli tilrådd;
innstilling eller framlegg frå nemnd, styresmakt og liknande
Døme
  • gje tilråding om;
  • kome med ei tilråding frå mindretalet

førelegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. noko som blir lagt fram;
  2. krav frå politiet om mulkt for mindre lovbrot
    Døme
    • få eit førelegg
  3. tekst som er grunnlag for avskrift
    Døme
    • vere tru mot førelegget

Faste uttrykk

  • forenkla førelegg
    bot som ein vedtek på staden

innstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stille inn eller bli innstilt;
    det å vere innstilt på ein viss måte
    Døme
    • innstillinga av apparatet var vanskeleg;
    • endre innstillingane på mobilen
  2. Døme
    • ha rett innstilling til problema;
    • ho har ei liberal innstilling
  3. formelt framlegg;
    Døme
    • etter innstilling frå regjeringa;
    • komiteen har levert innstillinga si
  4. Døme
    • innstilling av drifta på fabrikken

føreteljing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • sende ei føreteljing;
  • han vil ikkje høyre på føreteljingar

saksordførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stortingsrepresentant som legg fram ei tilråding om ei sak på vegner av ein komité på Stortinget eller i eit fylkesting

overtale

overtala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

etter tysk überreden

Tyding og bruk

få (nokon) til å gjere det ein vil med tilråding, argumentering, lovnader eller liknande;
Døme
  • overtale nokon til å bli med;
  • ikkje la seg overtale

rekommandasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av rekommandere

Tyding og bruk

komitétilråding, komitetilråding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tilråding eller utgreiing frå ein komité;
Døme
  • komitétilrådinga kjem neste veke

anbefaling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å anbefale
    Døme
    • eg gjorde det på hennar anbefaling
  2. Døme
    • eg kan gje ho dei beste anbefalingar

referanse

substantiv hankjønn

Uttale

referanˊse eller  referanˊgse

Opphav

frå fransk; jamfør referere

Tyding og bruk

  1. (tilvising til) tredjeperson som kan gje opplysningar om ein søkjar, eit firma eller liknande;
    Døme
    • firmaet har gode referansar;
    • kan eg setje deg opp som referanse i jobbsøknaden?
  2. (tilvising til) bok, film eller bilete som ligg til grunn for ein tekst, ein påstand eller liknande;
    Døme
    • avhandlinga har ei lang liste med referansar;
    • filmen har mange referansar til Bibelen
  3. samanheng som ein kjenner og kan vise til
    Døme
    • vi er like gamle og har mange av dei same referansane
  4. nummer som eit brev har i journal eller arkiv over brevskifte