Avansert søk

86 treff

Nynorskordboka 86 oppslagsord

stode

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt staða; av stå (3

Tyding og bruk

  1. måte som kropp eller lemer står eller ligg på;
  2. stad der noko er plassert;
  3. tilstand som noko eller nokon er i;
    Døme
    • korleis er stoda?
  4. det å stå eller vere på ein stad
  5. kant som vinden blæs frå

uråd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úráð

Tyding og bruk

vanskeleg eller umogleg stode
Døme
  • med sjukdomen vart det uråd å dra på ferie

Faste uttrykk

  • ane uråd
    merke at noko er gale fatt
    • synet fekk han til å ane uråd
  • råd for uråd
    løysing på ein vanskeleg situasjon
    • vite råd for uråd

sitje, sitte

sitja, sitta

verb
kløyvd infinitiv: sitja, sitta

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Døme
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa;
    • gjestene sat i sofaen;
    • ho vart sitjande når dei andre gjekk;
    • nei, no har eg sete her i heile dag
  2. setje seg
    Døme
    • vil du ikkje sitje?
  3. vere plassert
    Døme
    • sitje øvst ved bordet
  4. vere i verksemd med eller halde på med i sitjande stilling
    Døme
    • sitje og arbeide
  5. stå roleg, vere i kvilestilling
    Døme
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  6. bu, opphalde seg, vere
    Døme
    • sitje att med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten
  7. vere fast
    Døme
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • ha mistanken sitjande på seg
  8. stå føre ei viss verksemd
    Døme
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
    • brukt som adjektiv:
      • den sitjande regjeringa
  9. ha rett storleik;
    høve, passe
    Døme
    • dressen sit som støypt
  10. slite med jamn bruk
    Døme
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

  • sitje ... i det
    vere i ei viss økonomisk stode
    • han sit godt i det;
    • familien sat svært dårleg i det
  • sitje att
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje igjen
  • sitje igjen
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje att
  • sitje inne
    vere i fengsel
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • sitje med
    ha eller disponere noko
  • sitje med armane i kross
    vere passiv
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta
  • sitje på
    1. sitje inne med, ha
    2. tvihalde på noko
    3. få skyss
  • sitje som eit skot
    passe perfekt;
    vere ein fulltreffar
    • dressen sit som eit skot;
    • musikken sat som eit skot

syne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sýni; samanheng med syn

Tyding og bruk

  1. stode eller plassering slik at ein er synleg

late 1

lata

verb
kløyvd infinitiv: lata

Opphav

norrønt láta, samanheng med lat; same opphav som la (3

Tyding og bruk

  1. te seg som;
    gje seg ut for å vere;
    Døme
    • late som ein ikkje høyrer;
    • lat som ingenting!
    • vi berre lèt som;
    • eg lét som eg forstod kva ho meinte
  2. setje i ei viss stode;
    ha opp eller att
    Døme
    • late opp glaset;
    • lat meg i fred!
  3. gje frå seg;
    Døme
    • late frå seg garden;
    • dei har late etter seg ein formue
  4. Døme
    • late livet
  5. ytre seg;
    uttale seg
    Døme
    • late ille over noko

Faste uttrykk

  • late nokon i stikken
    rømme frå eller svikte nokon i naud
  • late til
    gje inntrykk av;
    sjå ut til
    • han lèt til å vere dyktig i jobben;
    • ho har late til å like seg godt der
  • late vatnet
    tisse, urinere

posisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ponere ‘stille, setje’

Tyding og bruk

  1. måte noko er plassert på;
    Døme
    • la kroppen finne ein komfortabel posisjon for å kvile
  2. stad der noko er plassert;
    Døme
    • spelaren forvirra motstandarane ved å endre posisjon heile tida
  3. stad (til sjøs eller i lufta) der eit fartøy er, fastsett med navigasjonssystem
    Døme
    • bestemme posisjonen til eit skip
  4. situasjon som gjev utgangspunkt for å vurdere kva ein skal gjere;
    Døme
    • vere i ein vanskeleg posisjon
  5. stilling (5) eller rolle (1, 4) med høg status eller viktigheit
    Døme
    • få ein posisjon i samfunnet;
    • landet vil styrkje posisjonen sin på dette området;
    • ha ein sterk posisjon i bedrifta
  6. meining om noko;
    Døme
    • ha ein klar posisjon i ei sak

Faste uttrykk

  • i posisjon
    i maktstilling, særleg om regjeringsmakt;
    til skilnad frå grupperingar eller parti som er i opposisjon (2)
    • partiet skal sitje i posisjon i fire år
  • i posisjon til
    i ein situasjon som set ein i stand til (noko)
    • vere i posisjon til å forhandle om høgare løn;
    • dei er ikkje i posisjon til å krevje noko som helst

status

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av stare ‘stå’

Tyding og bruk

  1. posisjon i høve til eit system, ei gruppe eller ei rangfølgje;
    rang, stilling
    Døme
    • ha høg diplomatisk status;
    • få status som sjølvstendig stat;
    • endringar i ekteskapleg status
  2. Døme
    • eit yrke som gjev status
  3. oversyn over ei stode eller ein situasjon
    Døme
    • kva er status no?
  4. oversyn over aktiva og passiva i ein rekneskap ved slutten eller byrjinga av ein rekneskapsbolk

Faste uttrykk

  • gjere opp status
    1. utarbeide ein endeleg rekneskap (1)
      • gjere opp status ved årsskiftet
    2. skaffe seg oversikt over ein situasjon for å finne ut kvar ein står
      • bli 40 år og gjere opp status i livet

-stat

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk -statos ‘(opp)stilt’

Tyding og bruk

apparat som held det førsteleddet nemner, i ei viss uforanderleg stode;
i ord som fotostat og termostat

tautrekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. konkurranse der to lag eller to personar dreg i kvar sin tauende;
  2. i overført tyding: stode med harde tingingar;
    Døme
    • politisk tautrekking

stedd

adjektiv

Opphav

av ste (2

Tyding og bruk

  1. som er i ei viss stode;
    Døme
    • han var ille stedd;
    • landet er betre stedd enn nabolandet