Nynorskordboka
tyst
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| tyst | tyst | tyste | tyste |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| tystare | tystast | tystaste |
Opphav
truleg samanheng med norrønt tvistr ‘still, sorgfull’Tyding og bruk
ikkje gje frå seg lyd;
taus, still
Døme
- alt er så tyst omkring meg;
- like greitt å halde tyst