Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
19 treff
Nynorskordboka
19
oppslagsord
smette
2
II
smetta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fare, smyge eller trengje seg fram snøgt
Døme
smette forbi
;
ho smett i kleda
;
musa smatt inn i eit hol
;
han har smotte ut gjennom døra
;
ein røyskatt kom smettande
Artikkelside
smette
3
III
smetta
verb
Vis bøying
Opphav
av
smette
(
2
II)
Tyding og bruk
føre eller stikke gjennom ei opning
;
putte
(1)
Døme
smette brevet i postkassa
;
smette seg unna
ta raskt av eller på
Døme
smette på seg ei trøye
Artikkelside
smette
1
I
substantiv
hokjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
smette
(
2
II)
Tyding og bruk
smal opning ein kan smette gjennom
;
smotthol
(1)
Artikkelside
træ
,
træde
2
II
træda
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
þræða
;
av
tråd
Tyding og bruk
setje tråd i
Døme
træ
ei nål
smette, stikke, føre (noko tynt) tvers gjennom
eller
inn i (ei opning på) noko
Døme
træ
(tråden) i nåla
;
træ
i skolissene
;
træ
seg gjennom gluggen
feste, hengje, stikke, smette (noko på noko tynt
eller
utståande)
Døme
træ
(opp) fisk på ein streng, perler på ei snor, kornband på ein staur
;
træ
på seg hanskane
;
træ
genseren over hovudet
Faste uttrykk
træ ned over hovudet på
påtvinge utan medverknad frå den det gjeld
direktiva blir trædd ned over hovudet på dei
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon
;
stinge
Døme
stikke kniven i nokon
;
stikke nokon ned
;
stikke hol på noko
;
stikke spaden i jorda
;
stikke seg på ei nål
;
ho stikk han i ryggen med ein dolk
;
myggen stakk og fisken beit
gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
Døme
sola stakk
brukt som adjektiv:
mørke, stikkande auge
få ei brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
kjenne ei brå smerte
Døme
det stakk i tanna
føre, røre
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke noko til sides
;
stikke nasen ut av vindauget
;
ho stikk papira i veska
;
han stakk til veslejenta ei gåve
gå snøgt, smette
;
dra, fare
Døme
stikke bort i butikken etter noko
;
kome stikkande
;
røyskatten stakk inn i muren
rage
(
1
I
, 1)
Døme
i New York stikk skyskraparar til vêrs
i ballspel: råke med ballen
Døme
ho var flink til å stikke motspelarane
i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
Døme
stikke tiaren med kongen
Faste uttrykk
stikk den!
prøv å slå den!
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
laget stakk av med sigeren
stikke av mot
skilje seg ut mot (noko)
stikke djupt
nå langt ned
båten stikk nokså djupt
ha god forankring
medkjensla hans stikk ikkje djupt
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke i
begynne
stikke i å gråte
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke opp
kome fram
staurane stakk opp av snøen
;
paraplyen stakk opp av veska
stikke seg unna/vekk
gøyme seg
barna hadde stukke seg unna
;
dyra stikk seg vekk på fjellet
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg ut
skilje seg ut
;
vere annleis
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noko under
stikke ut
kome fram
;
bli synleg
setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke ut ein veg
Artikkelside
smyge
smyga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
smjúga
Tyding og bruk
ta seg fram på ein forsiktig måte
;
krype, smette
Døme
han smyg under dyna
;
ein katt kjem smygande
i kortspel: leggje på eit lågare kort enn det høgaste som er spela ut
Døme
ho spela ut knekten, men eg smaug med tiaren
krype
(6)
,
smeikje
(2)
Døme
smyge for dei store
brukt som adjektiv:
ei smygande røyst
trekkje, dra, putte
Døme
smyge handa ned i lomma
;
ho smyg genseren over hovudet
Faste uttrykk
smyge seg
flytte på seg på ein forsiktig måte (nesten upåakta)
;
liste seg
smyge seg inn gjennom kjellarglaset
;
smyge seg inntil nokon
;
han smyg seg langs veggen
;
ho smaug seg forbi
Artikkelside
skyte
skyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjóta
, opphavleg ‘setje i rask rørsle’
Tyding og bruk
sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
Døme
skyte på blink
;
skyte med pil og boge
;
skyte
med skarpt
;
ho skyt skot på skot
;
dei skaut varselskot
bruke skytevåpen for å drepe
Døme
skyte elg
;
han tilstod før han skaut seg
;
dei vart skotne og drepne i kampar
brukt som adjektiv:
ein skoten fugl
minere
(1)
,
sprengje
(1)
Døme
skyte
ut ei tomt
;
dei varslar før dei skyt
;
han har skote bort ein bergknaus
i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Døme
ho får ballen og skyt mål
;
han har skote i tverrliggjaren
skuve
,
støyte
(2)
Døme
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
strekkje i vêret
Døme
katten skyt rygg
sende ut
Døme
auga skaut lyn
;
fjorden skyt armane sine inn i landet
strekkje seg
Døme
eit nes skyt ut i vatnet
begynne å gjere stor fart
;
haste av stad
Døme
skyte
fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
kome fram
;
vise seg
Døme
ein tanke skaut opp i henne
setje skot
;
spire
Døme
treet skyt knoppar
;
eika skaut nye skot
;
åkeren har skote
fotografere
,
filme
(1)
Døme
skyte
naturscener
brukt som adjektiv: svært sliten
;
utkøyrd
Døme
han kjende seg heilt skoten
Faste uttrykk
ikkje skyte på pianisten
ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
skyte fram
skuve framover i tid
dei har skote fram avgjerda til neste møte
strekkje fram (kroppsdel)
skyte fram brystet
vekse fram
;
gro
knoppar skyt fram
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
valforskaren skaut frå hofta
skyte gullfuglen
få ei brå vinning
;
gifte seg til rikdom
;
leggje gullegget
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
skyte i vêret
rage høgt
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
skyte inn
om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
skyte
inn ei børse
innvie ved å avfyre skot
dei skaut inn det nye året
føye til, smette inn
skyte
inn ein merknad
betale inn
kommunen skyt inn fleire millionar
skyte ned
skade eller drepe med skotvåpen
han vart skoten ned
skyte opp i lufta og treffe noko
skyte ned eit fly
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
skyte saman
samle saman
;
spleise
dei skyt saman til reisepengar
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skaut seg i hovudet med hagla
skyte seg inn under
dekkje seg bak
dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
skyte til
leggje til
dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført
Artikkelside
steinsmett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
smette
(
2
II)
Tyding og bruk
lita
ulke
(
1
I
, 1)
som lever i ferskvatn
;
Cottus poecilopus
Artikkelside
smøystol
,
smygstol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tverrstilt lêr-
eller
tøystropp til å
smette
(
3
III)
ei reim
eller
eit belte gjennom
Artikkelside
smotthol
,
smotthòl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hol ein kan smette inn gjennom
eller
ut av
;
smetthol
(1)
Døme
eit smotthol i gjerdet
i
overført tyding
: utveg for å lure seg unna noko
;
smetthol
(2)
Døme
kjenne smotthola i lova
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100