Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

sinke 3

sinka

verb

Tyding og bruk

sinke 4

sinka

verb

Opphav

av sinke (2

Tyding og bruk

felle saman bord, plankar, stokkar og liknande i rett vinkel med sinkar
Døme
  • sinke saman hjørna på ei kasse

sink

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteomnen

Tyding og bruk

gråkvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 30; kjemisk symbol Zn

sinke 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

bokmål; same opphav som seinke

Tyding og bruk

person som står til atters åndeleg;
Døme
  • han var ei sinke på skulen;
  • Pål er god i skyting, men han blir reine sinka mot Else

sinke 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘tapp, tind’

Tyding og bruk

kvar av fleire utskorne tappar på eit trestykke som ein fører inn i tilsvarande holrom i eit anna trestykke for å felle dei saman

sinken

adjektiv

Opphav

samanheng med sein

Tyding og bruk

tappe

tappa

verb

Opphav

norrønt tappa

Tyding og bruk

  1. la væske renne eller strøyme ut av tønne, fat, røyr eller liknande ved å opne tapp (1, 2), spuns, kran eller liknande
    Døme
    • tappe øl frå fatet;
    • ho tappar vatn i karet;
    • tappe for blod
  2. ta frå;
    tømme
    Døme
    • tappe batteriet for straum;
    • bygda blir tappa for ungdom
  3. Døme
    • tappe ei myr
  4. få tak i informasjon på ulovleg måte ved å kople seg på dataanlegg, telefonar eller liknande
    Døme
    • tappe telefonsamtalar;
    • dei har tappa informasjon frå databasar
  5. føye saman to trestykke ved hjelp av tappar (1;

Faste uttrykk

  • tappe ned
    minske vasstanden
    • tappe ned innsjøen;
    • vassmagasina er tappa ned

sinkle

sinkla

verb

Opphav

samanheng med sinke (4

Tyding og bruk

sinke

sinkenov

substantiv hokjønn

Opphav

av sinke (2

Tyding og bruk

nov på tømmerhus der stokkendane er tilhogne som kilar med breiaste enden ut