Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 262 oppslagsord

møte 2

møta

verb

Opphav

norrønt mǿta

Tyding og bruk

  1. kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
    Døme
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtande trafikk
  2. kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
    treffe, støyte på
    Døme
    • møte vener;
    • møte i retten;
    • onkel møter dykk på stasjonen;
    • eg møtte henne utanfor butikken;
    • eg har aldri møtt nokon av dei
  3. bli stilt framfor;
    oppleve, erfare
    Døme
    • møte motstand;
    • møte nye utfordringar;
    • bli møtt med jubel
  4. gjere motstand mot;
    setje seg imot;
    hindre, stoppe
    Døme
    • møte krisa med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spele mot
    Døme
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    sjå nokon i auga
  • møte fram
    kome, troppe opp
  • møte opp
    kome til avtalt tid og stad
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • møte veggen
    brått gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
    • vel møtt hit!

møte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mot (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit uventa møte
  2. avtalt samkome;
    samling, konferanse
    Døme
    • avtale eit møte med nokon;
    • kalle saman til eit møte;
    • halde eit møte;
    • møtet er heva;
    • sitje i eit møte;
    • veksle mellom fysiske og digitale møte
  3. samla gruppe av møtedeltakarar;
    Døme
    • møtet vedtok å utsetje saka
  4. situasjon som vekkjer kjensler eller tankar
    Døme
    • det første møtet med kjærleiken;
    • eit brutalt møte med røynda

Faste uttrykk

  • gå i møte
    nærme seg
    • gå undergangen i møte;
    • dei går gode tider i møte
  • gå/kome til møtes
    vise velvilje
    • vi tek sikte på å kome til møtes under forhandlingane;
    • det er umogleg å gå til møtes med dei
  • kome nokon i møte
    møte nokon på halvvegen;
    vere imøtekomande

parade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå spansk; opphavleg av latin parare ‘førebu’

Tyding og bruk

  1. mønstring (2) eller framvising, særleg ved festlege og høgtidelege høve
    Døme
    • dei militære leia paraden;
    • ein parade av skuleelevar;
    • festivalen vart opna med ein parade gjennom Storgata
  2. om eldre forhold: straff i skulen eller militæret i form av ekstra tidleg frammøte
    Døme
    • elevane fekk parade og måtte møte ein time tidlegare
  3. avverjande rørsle, støyt eller slag i sport
  4. i riding: brå stogg eller bremsing av hest som er i stor fart

gjegne 3

gjegna

verb

Opphav

norrønt gegna

Tyding og bruk

  1. sperre for;
    drive attende;
    Døme
    • gjegne (inn) krøtera
  2. svare, ta til motmæle (mot)

få ei kald skulder

Tyding og bruk

møte lite forståing;
Sjå: kald, skulder

gå i møte

Tyding og bruk

nærme seg;
Sjå: møte
Døme
  • gå undergangen i møte;
  • dei går gode tider i møte

gå/kome til møtes

Tyding og bruk

vise velvilje;
Sjå: møte
Døme
  • vi tek sikte på å kome til møtes under forhandlingane;
  • det er umogleg å gå til møtes med dei

møte opp

Tyding og bruk

kome til avtalt tid og stad;
Sjå: møte

møte fram

Tyding og bruk

kome, troppe opp;
Sjå: møte

vel møtt!

Tyding og bruk

brukt som velkomsthelsing;
Sjå: møte, vel