Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1999 treff
Nynorskordboka
1999
oppslagsord
lågtysk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
(
2
II)
Tyding og bruk
nordtysk språk eller dialekt
;
nedertysk
(
1
I)
,
plattysk
(
1
I)
;
til skilnad frå
høgtysk
(
1
I)
Døme
hanseatane brukte lågtysk som skriftmål
Artikkelside
lågtysk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld eller skriv seg frå Nord-Tyskland
Døme
lågtyske lånord i norsk
Artikkelside
snurrepiperi
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘verdilause saker’
Tyding og bruk
kvardagsleg ting som har blitt sjeldan over tid og derfor interessant å samle på
;
raritet
,
kuriositet
Døme
tråle loppemarknader etter spesielle funn og snurrepiperi
unødvendige formalitetar eller detaljar
;
pedanteri
,
dikkedarar
Døme
dette er eit juridisk snurrepiperi
Artikkelside
snuse
snusa
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
lågtysk
;
truleg
samanheng
med
snute
(
2
II)
Tyding og bruk
kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen
;
lukte granskande
Døme
bikkja snuste og slikka
;
hunden snuste på meg
spionere
(2)
Døme
gå og snuse
;
snuse etter noko
i
overført tyding
: vere nær ved å nå eit mål
Døme
snuse på ny jobb
bruke
snus
(2)
Døme
enkelte av dei har prøvd å snuse
Faste uttrykk
snuse i
stikke nasen i (sakene til anna folk)
snuse opp
spore opp
Artikkelside
snurrig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som vekkjer undring
;
pussig
,
rar
(1)
,
snodig
Døme
ein snurrig type
;
snurrige påfunn
Artikkelside
snue
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
lett forkjøling
;
allergisk sjukdom som skriv seg frå bakteriegifter
eller
ymse slags støv
Døme
snue med snørr og hoste
som etterledd i ord som
høysnue
Artikkelside
snor
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
lågtysk
Tyding og bruk
tynt tau
eller
tjukk tråd
;
snøre, line, streng
Døme
snorene på uniforma
som etterledd i ord som
gullsnor
klessnor
loddsnor
Faste uttrykk
dra/trekkje i snora
løyse ut vasstraumen i vassklosett
;
skylje ned
(3)
som perler på ei snor
på rekkje og rad
;
slag i slag
høgdepunkta kom som perler på ei snor
Artikkelside
snop
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
eller
nederlandsk
;
jamfør
snope
Tyding og bruk
søte saker
;
godter
,
slikkeri
,
søtsak
Døme
øydeleggje tennene med snop
Artikkelside
snitt
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
schneiden
‘skjere’
;
av
lågtysk
sniden
Tyding og bruk
det å snitte
eller
skjere av
eller
inn i noko
;
kutt
(1)
Døme
sprette opp fisken med raske snitt
flate som kjem fram ved gjennomskjering
;
jamfør
lengdesnitt
(1)
,
tverrsnitt
(1)
Døme
granske snittet der greina var avsaga
;
eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
teikning
eller
skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen
;
jamfør
tverrsnitt
(3)
Døme
eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei
;
gjennomsnitt
Døme
halde ein fart på 60 km/t i snitt
;
eleven har karakterar langt over snittet
måte som noko er skore opp
eller
gjort på
Døme
ein dress med moderne snitt
;
tobakk av fint snitt
i
overført tyding
: måte som noko fungerer på
eller
er gjort på
;
preg, karakter
Døme
ein kriminalroman av gammalt snitt
;
denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
bilete skore ut i tre
;
figur,
tresnitt
(1)
reiskap til å lage gjenge med
;
gjengesnitt
påfunn,
knep
(1)
,
prette
Døme
finne på alle slags snitt
Faste uttrykk
det gylne snittet
todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
sjå sitt snitt
sjå eit godt høve
;
lure seg til
det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe
;
eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside
fordøme
,
fordømme
fordøma, fordømma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fordǿma
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
i
religiøst mål
: døme til evig straff
brukt som substantiv:
dei fordømde
halde for mindreverdig
;
ta avstand frå
;
kritisere, klandre
Døme
fordøme
all vald
Faste uttrykk
fordøme seg på
forbanne seg på
Artikkelside
1
2
3
…
200
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
200
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100