Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

kuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kúfr

Tyding og bruk

kuve

kuva

verb

Tyding og bruk

  1. gjere kuven
  2. dunge opp

Faste uttrykk

  • kuve seg
    kvelve seg opp;
    bli kuven
    • deigen kuvar seg;
    • berget kuva seg

kue

kua

verb

Opphav

jamfør norrønt kúga; truleg samanheng med kuv

Tyding og bruk

  1. tvinge til lydnad;
    slå ned
    Døme
    • kue eit opprør
  2. Døme
    • kue eit heilt folk;
    • kue og knekkje viljen
    1. brukt som adjektiv
      • eit kua barn

kubbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk kubbi i samansetningar, samanheng med kuv; opphavleg ‘noko rundt eller kvelvt’

Tyding og bruk

kort ukløyvd stykke av ei trestamme;
Døme
  • sage kubbar

kuvete

adjektiv

Opphav

jamfør kuv

Tyding og bruk

rundvoren, kuven
Døme
  • kuvete fjellformasjonar

kuvung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kúfungr; jamfør kuv

Tyding og bruk

huv

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt húfr ‘skipsside, skipsbuk’

Tyding og bruk

  1. (tekke på) takmøne
  2. botnbord i båt

tuv

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tue

Tyding og bruk

liten topp, kuv, tuve

tue, tuve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þúfa

Tyding og bruk

  1. liten kuv, rund topp på marka
    Døme
    • bærtue;
    • grastue;
    • jordtue;
    • hoppe frå tue til tue i myra;
    • lita tue kan velte stort lassein småting kan gjere stor skade
  2. oppbygd, rund haug
    Døme
    • høytue;
    • maurtue;
    • samle høyet i tuer

Faste uttrykk

  • sitje trygt på tuva si
    ha sitt på det tørre, vere trygg sjølv

skjoldknapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

knapp (1, 2), rund kuv midt på framsida av eit skjold (2, 1)