Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
108 treff
Nynorskordboka
108
oppslagsord
korte
korta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere kortare, stuttare
;
stytte (av)
Døme
korte av taumen
i
matematikk
, i brøkrekning:
forenkle
,
redusere
Faste uttrykk
korte av på
minke
korte av på vederlaget
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
curtus
‘avstytt’
Tyding og bruk
som er liten i utstrekning, ikkje lang
;
stutt
(1)
Døme
eit kort vegstykke
;
ei kort bukse
;
ha kortare veg enn før
;
vere best på dei kortaste distansene
med små mellomrom, i snøgt tempo
Døme
ha kort pust
om framstilling, stil: i eller med få ord
Døme
ei kort melding
ikkje seig
eller
smidig
Døme
deigen vart så kort
om svar:
stuss
(
4
IV)
;
stutt
(2)
,
avvisande
Døme
svare kort
Faste uttrykk
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gjere kort prosess
straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart
;
handle raskt
;
ikkje vente med å utføre
kome til kort
ikkje strekkje til
;
mislykkast
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
trekkje det kortaste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
støyt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steytr
Tyding og bruk
det å støyte
;
dunk
(
2
II
, 2)
,
slag
(
1
I
, 1)
Døme
få ein støyt i hovudet
;
bilane braka saman i ein ofseleg støyt
som etterledd i ord som
dolkestøyt
kulestøyt
samanstøyt
brå smerte og muskelkontraksjon valda av kortvarig elektrisk impuls
Døme
få støyt når ein skiftar lyspære
brå oppleving av glede, smerte, redsle eller liknande
;
stikk
(
1
I
, 1)
Døme
kjenne ein støyt av glede
;
det gjekk ein støyt gjennom meg
brå rørsle
;
kast
(4)
, rykk, tak
Døme
brystet heva seg i korte støytar
slurk alkohol
;
dram,
knert
(1)
Døme
ta seg ein god støyt
skarp
eller
knapp lyd
Døme
toget gav ein støyt i fløyta
som etterledd i ord som
trompetstøyt
øving i vektlyfting
;
jamfør
rykk
(3)
Døme
greie 90 kg i støyt
liten lêrlapp til
bot
(4)
som etterledd i ord som
tåstøyt
Faste uttrykk
gje støyten til
vere utløysande årsak til
;
gje startsignal til
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
stå for ein støyt
tole harde tak eller slag
ta støyten
ta på seg ansvaret for noko eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
ordføraren måtte ta støyten for den dårlege styringa
Artikkelside
animasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
animasjoˊn
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
filmteknikk der ein med ei rekkje enkeltbilete får t.d. teikna figurar eller dokker til å verke levande
Døme
bruke animasjon i enkelte scener
animasjonsfilm
Døme
lage ein animasjon
;
vise tre korte animasjonar
Artikkelside
walkietalkie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
våkitåˊki
Opphav
frå
engelsk
, av
walk
‘gå’ og
talk
‘snakke’
Tyding og bruk
liten, berbar radiotelefon med sendar og mottakar, brukt til trådlaus kommunikasjon over korte distansar
Døme
vaktene er utstyrte med walkietalkie
;
få ei melding på walkietalkien
Artikkelside
vindauge
,
vindauga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vindauga
, opphavleg ‘lufthol’
Tyding og bruk
opning i vegg eller tak på bygning, køyretøy eller liknande
Døme
høyre noko utanfor vindauget
;
eit hus med store vindauge
;
store vindauge slepper inn mykje lys
;
sjå ut av vindauget
;
setje seg på ein plass med vindauge
karm
(1)
fylt med
glas
(1)
som er festa i eit
vindauge
(1)
;
glas
(3)
,
rute
(
1
I
, 2)
Døme
vindauget står ope
;
stengje vindauget
;
knuse vindauget
;
det er ein sprekk i vindauget
som etterledd i ord som
bakvindauge
bilvindauge
butikkvindauge
utstillingsvindauge
noko som liknar eit
vindauge
(2)
Døme
vindauge
på konvolutt
;
vindauge
på måleinstrument
avgrensa rute på skjerm som inneheld grensesnittet til eit dataprogram
Døme
opne eit nytt vindauge i nettlesaren
;
ha mange vindauge opne
;
jobbe i fleire vindauge samstundes
tidsavgrensa moglegheit eller opning
;
tidsvindauge
Døme
vi må nytte det korte vindauget vi har
;
dei har berre eit kort vindauge å gjere jobben på
Faste uttrykk
kaste pengar ut av vindauget
bruke pengar til inga nytte
Artikkelside
teikneserie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
historie fortald ved hjelp av teikningar og korte tekstar
Døme
vi liker å lese teikneseriar om kvelden
Artikkelside
svin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svín
;
samanheng
med
su
(
3
III)
Tyding og bruk
klauvdyr i
svinefamilien
med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
som etterledd i ord som
tamsvin
villsvin
vortesvin
husdyr av
svinefamilien
med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne
;
gris
(
1
I
, 1)
Døme
drive oppdrett av svin
kjøt av
svin
(2)
, nytta til mat
Døme
velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
Døme
han slo meg, det svinet
;
vere eit svin til å ta seg betalt
;
det svinet av ei ku er i åkeren att
Faste uttrykk
full som eit svin
svært
full
(3)
ha svin på skogen
ha misgjerningar å løyne
kaste perler for svin
gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
Artikkelside
gris
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gríss
Tyding og bruk
husdyr av
svinefamilien
med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne
;
tamsvin
Døme
halde gris og sau
;
slakte grisen til jul
;
feit som ein gris
ureinsleg eller slurven person
Døme
ikkje søl slik, din gris!
uanstendig eller umoralsk person
Døme
ein gammal gris
kortspel for barn
Døme
skal vi spele gris?
Faste uttrykk
alt går i grisen
uttrykk for ikkje å vere kresen
fy til grisen
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til grisen, så kjedeleg det er!
hyle/skrike som ein stukken gris
skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
ikkje likne grisen
vere uakseptabel eller forkasteleg
;
vere dårleg eller meiningslaus
dette liknar ikkje grisen!
pynte/sminke grisen
framstille noko betre enn det er
;
pynte/sminke brura
,
pynte/sminke liket
politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane
;
asfalteringa vart gjord for å sminke grisen
Artikkelside
stivhåra
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med korte,
strie
(
2
II)
hår
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100