Avansert søk

17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

velsett

adjektiv

Opphav

jamfør sjå (2

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ;
godt likt, omtykt
Døme
  • den velsette gjesten;
  • dei var velsett overalt

publikumsfavoritt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko eller nokon som er svært godt likt av eit publikum (2)
Døme
  • bandet spela mange publikumsfavorittar;
  • publikumsfavoritten vann finalen

stjerne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stjarna, i tyding 4 frå engelsk; samanheng med astronom og stella

Tyding og bruk

  1. himmellekam som er synleg som ein lysande prikk
    Døme
    • ein klar himmel med millionar av stjerner;
    • i vest blinka ei stor stjerne
    • etter trua på at den innbyrdes stillinga til stjernene når eit menneske blir fødd, avgjer lagnaden for det mennesket
      • vere fødd under ei lykkeleg stjerne
  2. Døme
    • få eit slag så ein ser stjerner
  3. noko som liknar ei stjerne
    Døme
    • eit juletre med stjerne i toppen;
    • eit ord merkt med stjerne
    • merke på ein viss standard
      • campingplassen har tre stjerner
    • avteikn
      • ein hest med stjerne i panna
  4. vidkjend person
    Døme
    • ei ny stjerne i langrennssporet

Faste uttrykk

  • ha ei høg stjerne
    vere godt likt;
    stå høgt i kurs
    • førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
  • stå skrive i stjernene
    vere fastsett av lagnaden

siger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sigr

Tyding og bruk

  1. det å vinne over motstandar(ar) (i kamp, krig, strid, tevling)
    Døme
    • vinne siger (over nokon);
    • gå av med sigeren;
    • gå frå siger til siger;
    • kjempe ei sak fram til siger
  2. heppe, lykke (når det gjeld å vinne hyllest)
    Døme
    • det er slik siger med henneho er godt likt, vel omtykt

like 5

lika

verb

Opphav

norrønt líka; samanheng med lik (3

Tyding og bruk

synast godt om;
vere nøgd med
Døme
  • like maten;
  • like grannane sine;
  • likte du filmen?
  • vere godt likt;
  • like å gå tur

Faste uttrykk

  • like seg
    trivast, ha det bra
    • ho liker seg på sjøen

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cursus ‘løp’

Tyding og bruk

  1. retning for rørsle;
    Døme
    • stikke ut kursen;
    • halde kursen;
    • skiløparane kom ut av kurs i uvêret;
    • setje kursen heim
  2. retning for utvikling;
    måte å forhalde seg til noko eller noko på
    Døme
    • landet måtte endre kurs;
    • dette endra kursen på historia
  3. gjeldande verdi på pengar, verdipapir og liknande
    Døme
    • kursen på pundet har stige;
    • aksjane fall i kurs
  4. einskild leidning i eit elektrisk system;

Faste uttrykk

  • leggje om kursen
    • forandre retning
      • flyet la om kursen nokre grader
    • forandre plan eller haldning
      • regjeringa må leggje om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast haldning eller plan
    • flyet hadde stø kurs;
    • laget held stø kurs mot elitedivisjonen
  • stå høgt i kurs
    vere høgt verdsett;
    vere godt likt
    • den nye plata står høgt i kurs hos fansen

krithus

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krit (2; jamfør krit (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: bøsse eller eske til å ha skrivekrit og pengar i til rekneskapsføring

Faste uttrykk

  • vere i krithuset
    bli godt likt

yndling

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk; av ynde (2

Tyding og bruk

person som er godt likt;
Døme
  • han var ein av yndlingane til kongen

stå høgt i kurs

Tyding og bruk

vere høgt verdsett;
vere godt likt;
Sjå: kurs
Døme
  • den nye plata står høgt i kurs hos fansen

vere i krithuset

Tyding og bruk

bli godt likt;
Sjå: krithus