Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
146 treff

Nynorskordboka 146 oppslagsord

gisl

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

samanheng med geisle

Tyding og bruk

Artikkelside

gisle

gisla

verb

Tyding og bruk

Artikkelside

gidd 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med geisle og gil (1

Tyding og bruk

  1. lys flekk i skylaget nær sola;
  3. skjelving
  4. skjelven person
Artikkelside

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. hud (med eller utan hår) på pattedyr og fisk
    Døme
    • hanskar av ekte skinn
    • menneskehud
      • bli våt til skinnet;
      • fare som eit piska skinn – ha det svært travelt;
      • våge skinnet
  2. hinne, hud på bær, frukt og liknande
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat
  3. Døme
    • det gamle skinnet

Faste uttrykk

  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • redde skinnet
    berge seg
  • skinn og bein
    særs tynn;
    radmager
Artikkelside

skinne 2

skinna

verb

Opphav

i tyding 1 jamfør norrønt úskinnaðr ‘uinnbunden’; i tyding 2 tysk schinden ‘flå’

Tyding og bruk

  1. setje skinn på
  2. klemme pengar av;
    flå, suge ut
Artikkelside

stampemølle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: anlegg der ein eller fleire loddrette bjelkar med mekanisk kraft stampa (2 ulike emner, mellom anna nytta til å valke, behandle skinn og lage klutepapir;
Artikkelside

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kufte’, truleg av stak(k)a ‘skinn’

Tyding og bruk

  1. skjørt (1), særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
    Døme
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet
Artikkelside

tenje

tenja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þenja

Tyding og bruk

  1. strekkje ut (mellom anna skinn til tørking);
  2. springe hardt, ta lange steg
Artikkelside

tan 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tan (2

Tyding og bruk

  1. sprang eller renn
    Døme
    • hesten kom i fullt tan
  2. Døme
    • få tan på eit skinn
Artikkelside

tan 2

substantiv inkjekjønn

tane 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þǫn ‘spile, fjøl til å strekkje ut skinn på’

Tyding og bruk

  1. reiskap til å spenne ut dyreskinn til tørking på;
  2. fangstreiskap, felle (1, 1) for dyr
Artikkelside
Side 1 av 15