Avansert søk

134 treff

Nynorskordboka 134 oppslagsord

fysikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk physike (tekhne) ‘natur(lære)’ av physis ‘natur’

Tyding og bruk

  1. lære om den uorganiske naturen og fenomena der
    Døme
    • studere fysikk
  2. kroppstilstand, konstitusjon (3)
    Døme
    • ha ein god fysikk;
    • trene opp fysikken

fokus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘eldstad’

Tyding og bruk

  1. det å samle interessa om noko;
    Døme
    • setje noko i fokus;
    • med helse i fokus;
    • ha auka fokus på psykiske problem;
    • ha eit særskilt fokus på mangfald
  2. det som interessa samlar seg om;
    Døme
    • ha feil fokus;
    • det som er fokus i saka
  3. i fysikk: punkt der lystrålar blir samla etter å ha gått gjennom ei linse;
  4. i medisin: utgangspunkt for infeksjon eller liknande
  5. i språkvitskap: del av språkleg bodskap som avsendaren framhevar gjennom til dømes trykk (3, 5)

dynamikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dynamikos, adjektiv av dynamis ‘kraft’

Tyding og bruk

  1. i fysikk: lære om samanhengen mellom rørsle og kraft (1, 1);
    jamfør kinematikk
  2. lære om styrkegradene i musikk og korleis ein bruker dei
    Døme
    • framføringa hadde fine nyanseringar i dynamikk og tempo
  3. Døme
    • dynamikken i aksjonen;
    • prosjektet har sin eigen dynamikk

potensial 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av potensial (2

Tyding og bruk

  1. mogleg yteevne, styrke, ressurs eller energi
    Døme
    • eit stort militært potensial;
    • potensialet til denne oppfinninga er stort
  2. i fysikk: spenning i kraftfelt

trace

traca

verb

Uttale

treiˋse

Opphav

frå engelsk ‘finne, følgje spor’

Tyding og bruk

  1. kopiere ei arbeidsteikning;
  2. i fysikk og kjemi: granske med hjelp av sporstoff (2)

tracing

substantiv hokjønn

Uttale

treiˊsing

Tyding og bruk

  1. det å trace (1);
    kopiering
  2. i fysikk og kjemi: merking med hjelp av sporstoff (2);
    jamfør tracer

vektstong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i fysikk: avlang gjenstand som svingar om eit fast punkt, og som kan påverkast av krefter;
  2. stong (1) til å hengje vekter på, brukt til å trene kroppsstyrkje med

skal

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med skjel

Tyding og bruk

  1. hornaktig hylster kring kroppen hos virvellause dyr eller egg
    Døme
    • store, svarte skjel med tjukt skal;
    • dei fann skal frå små sjødyr
  2. ytste laget på frukt, frø eller grønsak
    Døme
    • agner og skal;
    • ha rive skal av ein appelsin i røra
  3. Døme
    • eit skal av betong
  4. flak av noko hardt
    Døme
    • slå eit skal av tanna
  5. i overført tyding: stengsel som vernar mot omverda
    Døme
    • han gjekk inn i skalet sitt
  6. i overført tyding: noko tomt og innhaldslaust
    Døme
    • utan kultur er byen eit tomt skal
  7. i fysikk: elektronskal

synkron

adjektiv

Opphav

av gresk syn- og khronos ‘tid’; jamfør syn-

Tyding og bruk

  1. som går føre seg samtidig
    Døme
    • synkrone rørsler
    • brukt som adverb:
      • dei ristar synkront på hovudet
  2. i fysikk: med same svingetalet
  3. i språkvitskap: som gjeld for ei viss tid;
    til skilnad frå diakron

teoretisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå gresk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller byggjer på abstrakte tankar og vurderingar;
    til skilnad frå praktisk (1)
    Døme
    • eit reint teoretisk omgrep;
    • finne ei teoretisk forklaring
  2. som gjeld teorien i eit fag, ein kunst eller ein vitskap
    Døme
    • teoretisk fysikk;
    • ha både teoretisk og praktisk røynsle
  3. som er usannsynleg, men mogleg;
    Døme
    • teoretisk kunne det vel la seg gjere;
    • vona om å finne dei var no reint teoretisk