Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
233 treff
Nynorskordboka
233
oppslagsord
få til
Tyding og bruk
greie, lykkast med, oppnå
;
Sjå:
få
,
til
Døme
får du til reknestykka?
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
Artikkelside
sprengstoff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjemisk stoff som ein ved ytre påverknad kan få til å eksplodere
Døme
høgeksplosivt sprengstoff
i
overført tyding
: ømtolig emne
;
oppsiktsvekkjande
stoff
(3)
Døme
det var ein god del politisk sprengstoff i dette framlegget
Artikkelside
sprengje
,
sprenge
sprengja, sprenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sprengja
, opphavleg ‘få til å springe’
Tyding og bruk
få til å eksplodere eller springe i stykke
Døme
dei sprengde ei mine
;
sprengje noko i lufta
;
vi sprengjer ut ein tunnel
;
naboen har sprengt vekk fjell
bryte opp
Døme
sprengje
ei låst dør
;
ho sprengjer banda
splitte
(2)
Døme
koalisjonen vart sprengd
øydeleggje med for hard røyning
;
trøytte ut
Døme
ho ynskjer ikkje å sprengje stemma når ho syng
overskride, overbelaste
Døme
sprengje budsjettet
;
alle hotell er heilt sprengde
presse, trengje
Døme
sprengje seg fram
;
gråten sprengde seg fram
ri eller køyre fort
Døme
ho kastar seg på hesten og sprengjer av stad
få mjølk til å breste
Døme
sprengje mjølk
salte
;
jamfør
lettsalta
,
saltsprengd
Døme
sprengje fisk
brukt som adjektiv:
sprengd torsk
brukt som etterledd i samansetningar: som har eit stenk av
i ord som
gråsprengd
raudsprengd
Faste uttrykk
sprengje seg
forrøyne seg
han sprengde seg på titusenmeteren
Artikkelside
sprette
2
II
spretta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spretta
, opphavleg ‘få til å sprette’
Tyding og bruk
skjere opp
Døme
sprette saumen på jakke
byrje på
;
opne
Døme
han sprette ei flaske vin
Artikkelside
timing
,
taiming
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
tai´ming
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
det at noko blir gjort eller skjer på rett tidspunkt i høve til noko anna
Døme
det var dårleg timing å bli sjuk no
;
tennisspelaren har glimrande timing på serven sin
det å organisere eller fastsetje tidspunkt og tidsramme for ein eller fleire aktivitetar
Døme
få til rett timing på koreografien
;
operasjonen kravde nøyaktig timing
Artikkelside
tirre
tirra
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
lågtysk
;
samanheng
med
terge
Tyding og bruk
få til å bli sint og opphissa
;
erte
,
terge
,
hisse opp
Døme
ikkje tirr han
;
tirre hunden
Artikkelside
tine
2
II
tina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þíðna
Tyding og bruk
få til å bli mjuk eller rennande
Døme
tine isen
;
tine eit frose røyr
;
tine opp frosne grønsaker
;
tine fisken i kjøleskapet
bli mjuk eller rennande
;
smelte
(
3
III)
,
bråne
Døme
isen tiner snart
;
sola får snøen til å tine
bli munter og snakkesalig
;
tø
(
2
II)
Døme
få nokon til å tine opp
Artikkelside
splitte
splitta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
dele med fysisk makt
;
kløyve, spalte
;
skilje
Døme
vassrøyret vart splitta i to
brukt som adjektiv:
eit splitta atom
få til å dele seg opp
;
spreie
(5)
Døme
politiet splitta demonstrantane
vere årsak til
splitting
(2)
;
jamfør
splittande
Døme
vedtaket splitta partiet
brukt som
adjektiv
:
eit splitta folk
brukt som
adjektiv
: disharmonisk, motsetnadsfylt
Døme
eit splitta sinn
Faste uttrykk
splitt og hersk
det å svekkje motstandarar ved å gjere dei innbyrdes usamde
Artikkelside
trøytte ut
Tyding og bruk
få til å bli sliten eller lei
;
Sjå:
trøytte
Døme
ho klarte å trøytte ut motstandaren
Artikkelside
1
2
3
…
24
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
24
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100