Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
243 treff
Nynorskordboka
243
oppslagsord
få til
Tyding og bruk
greie, lykkast med, oppnå
;
Sjå:
få
,
til
Døme
får du til reknestykka?
Artikkelside
retningslaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje prøver å få til noko særskilt
;
utan ein overordna plan
;
føremålslaus
Døme
filmen verkar no og da temmeleg retningslaus
;
ferien var full av retningslause dagar
brukt som adverb:
gå retningslaust rundt i byen
;
båten driv retningslaust rundt på havet
Artikkelside
elde
4
IV
elda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
elda
;
samanheng
med
alder
og
elde
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere gammal
;
få til å sjå gammal ut
;
jamfør
eldast
Døme
slitet elder ein
Artikkelside
tøye
2
II
tøya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
teygja
Tyding og bruk
gjere lengre
eller
vidare
;
dra, strekkje
Døme
tøye musklane
få til å vare lengst mogleg eller auke så mykje som mogleg
Døme
tøye midlane så langt råd er
;
tøye evnene til det maksimale
;
vi får tøye tolmodet endå litt til
tilpasse utover det som er lovleg eller akseptabelt
Døme
tøye reglane
;
tøye lova
Faste uttrykk
tøye grensene
gjere noko som går ut over det tillatne eller forventa
tøye seg
gjere seg lang
han tøyer seg for å nå taket
strekkje seg
tøye seg fram over bordet
forsøke å oppnå
;
vere villig til noko
ha eit ideal å tøye seg etter
;
partane har tøygd seg langt for å få til ei semje
tøye strikken
nærme seg grensa for det som er akseptabelt
tøye ut
strekkje musklane (etter trening)
gjere lengre
Artikkelside
tine
2
II
tina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þíðna
Tyding og bruk
få til å bli mjuk eller rennande
Døme
tine isen
;
tine eit frose røyr
;
tine opp frosne grønsaker
;
tine fisken i kjøleskapet
bli mjuk eller rennande
;
smelte
(
3
III)
,
bråne
Døme
isen tiner snart
;
sola får snøen til å tine
bli munter og snakkesalig
;
tø
(
2
II)
Døme
få nokon til å tine opp
Artikkelside
fordøye
fordøya
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘få til å smelte, tine’
,
av
for-
(
2
II)
;
samanheng
med
tøyr
og
tø
(
2
II)
Tyding og bruk
løyse opp mat slik at næringsemna i han kan sugast opp frå tarmen
;
melte
(1)
Døme
fordøye maten
i overført tyding: ta imot, forstå
Døme
fordøye lesestoffet
Artikkelside
nær
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
nær
(
2
II)
Tyding og bruk
som er like ved
;
som ikkje er langt unna
Døme
dei var nære grannar
;
på nært hald
;
i nær framtid
intim
(1)
,
fortruleg
(1)
;
inngåande
(
2
II
, 2)
Døme
vere blant dei næraste venene til nokon
;
det er eit nært forhold mellom dei
;
han har nær kjennskap til miljøet
;
få til eit nærare samarbeid med skulen
Artikkelside
velte
3
III
velta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
velta
;
av
velte
(
2
II)
Tyding og bruk
rulle noko eller nokon over ende
;
få til å
velte
(
2
II)
;
dytte
(
1
I
, 1)
,
tippe
(
3
III
, 2)
,
vippe
(
3
III
, 4)
,
bikke
(1)
Døme
velte storstein or åkeren
;
grisen velte seg i gjørma
;
ho heldt på å velte eit glas
;
stolen låg velt
;
ho velte seg over på sida
falle eller
rulle
(
2
II
, 1)
over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Døme
bilen velte over ende
;
treet velte over vegen
;
bølgjene velte inn mot stranda
kome fram i stor mengd
;
strøyme
(
1
I
, 2)
,
velte
(
2
II
, 2)
,
velle
(2)
Døme
røyken velte fram
;
snøen berre velte ned
;
ei vond kjensle velte opp i meg
;
lyset velter inn i rommet gjennom dei store vindauga
skyve over på
Døme
finne nokon å velte skulda over på
;
ho velta ansvaret over på dårlege tider
få til å mislykkast
;
spolere
Døme
velte ei regjering
;
velte spelet til nokon
Faste uttrykk
velte seg i
sitje med eller nytte rikeleg av
velte seg i pengar og rikdom
;
på hotellet kan ein velte seg i luksus
Artikkelside
vekke
4
IV
,
vekkje
3
III
vekka, vekkja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vekja
,
av
vake
(
2
II)
;
jamfør
vakt
(
2
II)
Tyding og bruk
få til å vakne
Døme
vekk meg tidleg
;
vekke
opp heile huset
;
vekke
nokon opp att frå dei døde
i
overført tyding
: få til å tenkje seg om
;
friske, kveikje opp
Døme
vekke
folk til ettertanke
;
vekke
ungdomen for målsaka
;
vekke
til live gamle skikkar
vere årsak til, skape
Døme
vekke
interesse, oppsikt, strid
få til å renne
Døme
vekke
blod
–
rispe, skjere seg til blods
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Tyding og bruk
leppene og opninga mellom dei
;
munnhole
,
gap
(
2
II)
,
kjeft
(1)
Døme
ha liten munn
;
sove med open munn
;
sleikje seg om munnen
;
snakke med mat i munnen
munn
(1)
som talereiskap
Døme
hald munn!
lese på munnen
;
vere grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakka i munnen på kvarandre
;
det ordet vil eg ikkje ta i munnen
;
munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
ha mange munnar å mette
munnfull
opning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside
1
2
3
…
25
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
25
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100