Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
243 treff
Nynorskordboka
243
oppslagsord
få til
Tyding og bruk
greie, lykkast med, oppnå
;
Sjå:
få
,
til
Døme
får du til reknestykka?
Artikkelside
tilordne
tilordna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
få til å høyre saman med
;
plassere inn under
Døme
å tilordne ein fagterm meining
;
bli tilordna ein fastlege
Artikkelside
fyre
fyra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
fyr
(
2
II)
Tyding og bruk
tenne
(
1
I
, 1)
Døme
fyre i omnen
varme opp
Døme
fyre med ved
;
fyre med straum
;
no må vi byrje å fyre
Faste uttrykk
fyre av
skyte
(1)
han fyrte av eit skot
fyre for kråkene
sleppe ut varmen
fyre laus
skyte
(1)
stille mange spørsmål eller kritisere
fyre opp
tenne
(
1
I
, 1)
fyre opp i peisen
få til å bli meir livleg eller oppglødd
;
inspirere
(1)
,
stimulere
fyre opp stemninga
;
dei fyrte opp kvarandre
Artikkelside
forbrenne
2
II
forbrenna
verb
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
vorbrennen
Tyding og bruk
skade med brenning
eller
varme
Døme
forbrenne huda
;
han forbrende seg
;
ho er stygt forbrend
få til å
forbrenne
(
1
I
, 2)
Døme
kroppen forbrenner næringsstoffa
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
Artikkelside
til
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
Døme
ho køyrde ungane til skulen
;
dei reiste til Arendal
;
du må gå til dokteren
;
han følgde henne til døra
;
dei drog frå stad til stad
;
han spelte ballen til spissen
brukt som
adverb
:
folk strøymde til
;
mange kom til for å hjelpe
brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
Døme
ta av til høgre ved det gule huset
;
dei veik til sides
;
eg vakna til ein ny dag
;
dei synte til ei tidlegare sak
;
ho smilte til kollegaen
;
han snudde ryggen til dei
;
huset har utsyn til sjøen
;
brått stod vi andlet til andlet
brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
Døme
vinden auka frå liten kuling til full storm
;
han vil bli til noko stort
;
dei såg teikn til betring
;
trollet vart til stein
brukt som adverb:
pasienten frisknar til
;
isen frys til
brukt for å uttrykkje tilstand
Døme
kontoret står til rådvelde
;
huset er til leige
;
mange var til stades
brukt som adverb:
det står bra til med henne
;
dei held til i kjellaren
brukt for å uttrykkje eit intervall
Døme
han arbeidde frå sju til tre
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
vi har budd her frå 2013 til i dag
;
kontoret er ope frå ti til to
;
reisa tek to til tre timar
;
deltakarane er frå åtte til tolv år
brukt for å uttrykkje grense for noko
Døme
åkeren når ned til elva
;
eg stod i vatn til knea
;
eg vil bli hos deg til døden skil oss
brukt om tid og tidspunkt
Døme
alt til si tid
;
vi blir ferdige til våren
;
dei flyttar inn til jul
;
kan du vente til seinare?
dei møttest til same tid kvar dag
;
eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags
;
slik har det vore til alle tider
brukt for å uttrykkje føremål
Døme
ho fekk boka til gjennomsyn
;
eg treng ein reiskap til å grave med
;
vi kledde oss til fest
;
har du pengar til taxi?
dei ordna alt til eigen fordel
brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
Døme
kommoden har ein skuff til å låse
;
er du i form til å sykle?
brukt for å uttrykkje årsak
Døme
episoden var opphav til mykje krangling
;
han hadde god grunn til å gråte
;
ho var til stor glede for foreldra
brukt for å uttrykkje samband
Døme
eg høyrer til her
;
eleven knytte seg til læraren
;
ho er veldig bunden til bestemora
;
vi drikk vatn til maten
;
han blir rekna til familien
;
det ligg til slekta
brukt for å uttrykkje samanlikning
Døme
du er ikkje gammal nok til å vere med
;
jakka er for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
Døme
har du nøkkelen til huset?
ho er mor til jenta
;
det er hunden til naboen
Døme
han ligg til sengs med influensa
;
no må de setje dykk til bords
;
det kom framande til gards
;
vi reiser til fjells i helga
;
vi har hytta til låns
;
bilen er til sals
;
eg har løn til gode
;
heldigvis kom dei til rette
;
flekken kom til syne i dagslys
Faste uttrykk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
sleppe til
få plass
;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende tilfeldig
ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
ta til
byrje
det tok til å mørkne
vere til
finnast, eksistere
reglane er til for at vi skal følje dei
;
frukten var berre til pynt
;
gleda over berre å vere til
vise til
peike på
;
gje opp (som kjelde
eller liknande
)
dei viste til særs gode resultat
;
han viser til statistikk
Artikkelside
tidtrøyte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þreyta
,
opphavleg
‘få til å
tryte
(
4
IV)
, ta slutt’
Tyding og bruk
noko ein driv med for å få tida til å gå
;
noko ein kortar tida med
;
tidkort
,
tidsfordriv
Døme
eg har kryssord til tidtrøyte
Artikkelside
fløyte
4
IV
fløyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fleyta
‘få til å flyte’, av
fljóta
‘flyte’
;
kausativ til
flyte
(
1
I)
Tyding og bruk
få til å flyte
;
få på flot
Døme
fløyte ein båt
;
fløyte garnet
føre på vatnet, la drive
Døme
fløyte tømmer
lette frå grunnen
Døme
fløyte ein stein
skunde på
;
lette, hjelpe på
Døme
fløyte arbeidet
Faste uttrykk
fløyte seg
flyte opp
;
halde seg flytande
gå fortare
klokka fløyter seg to minutt i døgnet
Artikkelside
flote
2
II
flota
verb
kløyvd infinitiv:
flota
Vis bøying
Opphav
norrønt
flota
;
av
flyte
(
1
I)
Tyding og bruk
få til å flyte
;
setje på vatnet
;
fløyte
(
3
III)
Døme
flote ein båt
;
flote tømmer
Artikkelside
tagge
4
IV
tagga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þagga
Tyding og bruk
få til å teie
Artikkelside
1
2
3
…
25
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
25
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100