Avansert søk

246 treff

Nynorskordboka 246 oppslagsord

emne 2

emna

verb

Opphav

norrønt efna

Tyding og bruk

  1. arbeide på;
    lage, forme
    Døme
    • emne ei skei;
    • emne til eit skaft
  2. ha i sinne;
    byrje på, førebu
    Døme
    • emne på eit arbeid;
    • han emnar på ein tur;
    • setje i verk planen dei i lang tid hadde emna på

Faste uttrykk

  • emne seg til
    utvikle seg, lage seg;
    teikne til
    • barnet emnar seg godt til;
    • almeskogen emna seg til att

emne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt efni; same opphav som evne (1

Tyding og bruk

  1. naturleg eller grovt utforma stykke til å lage noko av;
    Døme
    • del deigen opp i høvelege emne til flatbrødleivar;
    • ho øksa emne til ei skei
  2. fysisk materiale;
    Døme
    • faste emne;
    • vatn er eit flytande emne
  3. sak som ein tek for seg;
    del av eit fag
    Døme
    • eit viktig emne;
    • drøfte eit emne;
    • saka vart eit emne for debatt;
    • ta munnleg eksamen i emnet
  4. det som noko utviklar seg av;
    Døme
    • dette er emne til noko stort
  5. person som er eigna eller etla til å bli noko særskilt
    Døme
    • han er eit godt emne

emmen

adjektiv

Tyding og bruk

om mat, smak eller lukt: ufrisk og søtleg;
Døme
  • emmen smak;
  • ei emmen lukt av kjellar

sprengstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kjemisk stoff som ein ved ytre påverknad kan få til å eksplodere
    Døme
    • høgeksplosivt sprengstoff
  2. i overført tyding: ømtolig emne;
    oppsiktsvekkjande stoff (3)
    Døme
    • det var ein god del politisk sprengstoff i dette framlegget

utgreiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere ei sak eller eit emne skjønleg;
    Døme
    • gje ei utgreiing om tilhøva;
    • ei politisk utgreiing
  2. skriftleg framstilling som greier ut
    Døme
    • hen las utgreiinga frå administrasjonen

spesialisere seg

Tyding og bruk

utdanne seg innanfor eit smalare og meir avansert emne;
halde seg til eit fast, avgrensa emne, område eller liknande;
Døme
  • spesialisere seg i indremedisin;
  • firmaet har spesialisert seg på fotoutstyr

spesialisere

spesialisera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

gjere noko på ein målretta måte;
jamfør spesialisert
Døme
  • spesialisere produksjonen av mat

Faste uttrykk

  • spesialisere seg
    utdanne seg innanfor eit smalare og meir avansert emne;
    halde seg til eit fast, avgrensa emne, område eller liknande
    • spesialisere seg i indremedisin;
    • firmaet har spesialisert seg på fotoutstyr

ri 2, ride

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover;
    ferdast på hesteryggen
    Døme
    • ri på ein hest;
    • ri i galopp
  2. sitje skrevs over noko
    Døme
    • ri på gjerdet;
    • ri på båtkvelven
  3. Døme
    • ri over
  4. plage eller tyngje over tid
    Døme
    • det rir meg som ei mare;
    • riden av skuldkjensle;
    • poeten er riden av kjærleikslengt
  5. segle eller ferdast på sjø eller bølgje
  6. ha fordel eller nytte av
    Døme
    • ri på ei popularitetsbølgje
  7. om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikkje ri den dagen ein salar
    vere sein i vendinga
  • ri for anker
    liggje for anker i storm
  • ri inn
    temje eller dressere til ridedyr
  • ri kjepphestar
    stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
  • ri paragrafar
    følgje lova svært strengt;
    vere pirkete og formell;
    jamfør paragrafryttar
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar
  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av

term

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; av latin terminus ‘grense’

Tyding og bruk

  1. ord eller uttrykk som har ei fast avgrensa tyding og er knytt til eit visst emne eller fagområde;
    Døme
    • ein biologisk term;
    • i økonomiske termar
  2. i ubunden fleirtal: måte å uttrykkje noko på;
    Døme
    • seie noko i absolutte termar

utanrikssak, utarikssak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

emne eller artikkel som gjeld eller handlar om utanrikspolitikk
Døme
  • ta seg av utanrikssaker