Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
bord
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
borða
i
silkiborða
;
frå
lågtysk
‘kant’
Tyding og bruk
rand, kant på tøystykke som skil seg ut med ulik farge
eller
mønster
;
breitt, flatt band
eller
brei remse brukt til pryd på klede
Døme
over akslene hadde dei brodert smale bordar
kant
(
1
I)
,
rand
(
1
I)
;
strime
,
stripe
(
1
I)
Artikkelside
borde
2
II
borda
verb
Vis bøying
Uttale
boˊre
Opphav
norrønt
borða
‘setje fram mat, ete’
;
av
bord
(
2
II)
Tyding og bruk
leggje eit fartøy inntil eit anna og gå om bord i det
;
entre
(
2
II)
Døme
kystvakta borda ein trålar i den trålfrie sona
bordkle
Artikkelside