Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
47 treff
Nynorskordboka
47
oppslagsord
att og fram
Tyding og bruk
Sjå:
att
,
fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
Døme
gå att og fram på vegen
om og men
Døme
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
Artikkelside
trask
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å traske
;
tusling
(
1
I)
Døme
mykje trask att og fram
Artikkelside
ånd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫnd
‘ande, pust, sjel, liv’
Tyding og bruk
medvit og tankeverksemd
;
sjel
(1)
Døme
eit miljø både for ånd og lekam
menneske som merkjer seg ut intellektuelt
;
personlegdom
(2)
Døme
dei store åndene i antikken
;
vere den leiande ånda i foreininga
menneskesjel som noko uavhengig av kroppen
;
attergangar
(1)
Døme
han for att og fram som ei fredlaus ånd
overnaturleg, ulekamleg vesen
;
demon
(1)
Døme
vonde ånder
;
mane ånder
inspirasjon
(1)
Døme
få ånda over seg
grunntanke
Døme
ånda i kristendomen
;
vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
innstilling til livet og omgjevnadene
;
stemning
(
2
II
, 1)
Døme
det er så god ånd i den heimen
;
det rådde ei god ånd mellom dei
;
vise god nasjonal ånd
;
dette er ikkje i Ibsens ånd
Faste uttrykk
forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
bli borte fort og lydlaust
tenande ånd
ein som hjelper til på ein diskré måte, utan at det blir lagt merke til
Artikkelside
vippe
3
III
vippa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
svinge opp og ned eller att og fram (med lett og rask rørsle)
Døme
linerla vippar med stjerten
;
sitje og vippe med foten over kneet
i
overført tyding
: veksle raskt mellom to tilstandar
;
svinge
(4)
;
vakle
Døme
det står og vippar mellom borgarleg og sosialistisk fleirtal
flytte seg brått frå éin posisjon til ein annan (rundt eit midtpunkt eller tyngdepunkt)
;
tippe
(
3
III
, 2)
Døme
bilen vippa rundt i svingen
få til å miste balansen og falle
;
bikke
(1)
Døme
vippe sauen rundt på ryggen
sende noko av garde med éi rask rørsle
Døme
vippe ballen over målmannen og i mål
Faste uttrykk
vippe av pinnen
skuve til sides
;
fortrengje
heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
gjere forvirra
mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
vippe pinne
i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han
Artikkelside
trakke
,
tråkke
trakka, tråkka
verb
Vis bøying
Opphav
av
trø
(
3
III)
Tyding og bruk
setje foten mot eit underlag
;
gå og
trø
(
3
III
, 1)
(på same staden)
Døme
hesten stod og trakka og ville av stad
flytte på seg til fots
;
vere i stadig rørsle att og fram
Døme
gå og trakke i dørene
stampe eller jamne med føtene
Døme
trakke høylasset
;
trakke ned graset
;
trakke unnarennet i ein hoppbakke
;
det er trakka veg i snøen
setje foten på eller i noko
Døme
trakke på pedalane
;
ho trakkar på gassen
;
ungane trakka i sølepyttane
Faste uttrykk
trakke i salaten
gjere eller seie noko uhøveleg
;
dumme seg ut
trakke opp
lage spor eller veg i terrreng eller snø
trakke opp ein sti
;
han trakka opp ei skiløype
trakke over
setje foten feil slik at ein skar okla
trakke på
behandle nokon dårleg og nedverdigande
ho trakkar på folk
;
han kjende seg trakka på
;
ein må ikkje la seg trakke på
;
dei ville ikkje bli trakka på
Artikkelside
svinge
svinga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
føre noko i boge
Døme
svinge sverdet
;
ho svingar øksa
;
han svingar armane langs sida
føre noko i ei ny lei
;
endre retning
;
snu, dreie, vende
Døme
svinge båten rundt
;
båten svinga rundt neset
;
bilen svinga opp framfor døra
;
svinge på rattet
vere i rørsle att og fram
Døme
pendelen svingar
;
greinene på treet svinga
veksle mellom ulike tilstandar
;
variere
(1)
Døme
prisane svinga sterkt
;
svinge mellom vonløyse og tru
;
folkemeininga svingar
brukt som
adjektiv
:
svingande prisar
;
svingande humør
om
musikk
: ha rytmisk driv
Døme
musikken svinga bra
;
orkesteret fekk det til å svinge
brukt som
adjektiv
:
svingande jazz
;
svingande felespel
i
overført tyding
: vere prega av driv og intensitet
Døme
det svingar av den lokale fotballen
brukt i eid
Døme
kom deg vekk, for svingande!
Faste uttrykk
svinge seg
dreie seg rundt
;
danse
svinge seg i dansen
slengje seg i ei boge
svinge seg frå grein til grein
;
svinge seg over gjerdet
bukte seg
;
gå i svingar
vegen svingar seg oppover lia
svinge seg opp
kome seg opp i ein høgare posisjon
svinge seg opp til velstand
;
han svinga seg opp med politiske knep
Artikkelside
slenge
1
I
slenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slyngja
og
slyngva
,
same opphav som
slyngje
(
2
II)
;
truleg
innverknad
frå
slengje
Tyding og bruk
henge og svinge att og fram
;
henge laust, dingle
Døme
henge og slenge
;
glaset stod og slong i vinden
slingre
slenge hit og dit på det glatte føret
;
det slong i veg
–
det gjekk på ein måte
drive ikring gjerandslaus
;
slentre
Døme
gå og slenge
;
han slong innom av og til
dukke opp, finnast
det kunne slenge ein turist no og da
;
papira låg og slong
–
papira låg uryddige og spreidde
Artikkelside
skake
skaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skaka
Tyding og bruk
føre
eller
rykkje fort att og fram eller opp og ned
;
riste hardt
Døme
huset skaka i stormen
;
ho tok guten i kragen og skaka han
;
fuglen skakar seg
humpe
(1)
Døme
skake av stad i ei kjerre
skremme opp
;
sjokkere
;
jamfør
skakande
Døme
opplevinga skaka henne
Faste uttrykk
skake opp
opprøre
;
skremme opp
;
jamfør
oppskakande
åtaket skaka opp alle
Artikkelside
riste
3
III
rista
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrista
Tyding og bruk
føre
eller
rykkje fort att og fram eller opp og ned
;
skake
Døme
riste på hovudet
;
riste teppe
;
riste nokon vaken
skjelve
,
bivre
Døme
riste av kulde
Faste uttrykk
riste av seg
fri seg frå (forfølgjarar)
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Tyding og bruk
frå lågare til høgare stad, grad, steg
eller liknande
;
motsett
ned
(1)
Døme
klatre opp på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit opp
;
lyfte noko opp
;
vatnet steig opp til merket
;
brette opp skjorteermane
;
gå opp til eksamen
;
saka skal opp i retten
brukt som
preposisjon
gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
reise seg opp
;
stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne
;
fram i lyset, til syne
Døme
grave opp ein skatt
;
dukke opp
;
leite opp bortkomne ting
;
ugjerninga kom til slutt opp
;
finne opp noko
frå kysten, innover i landet
;
nordover
Døme
reise opp til Finnmark
brukt som
preposisjon
segle opp elva
;
dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
svelle opp
;
eg har gått opp to kilo
;
prisane gjekk opp
;
varme opp maten
;
lade opp bilen
;
lære opp elevane
;
dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
gå opp mot scena
;
leggje båten opp mot vinden
;
stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
late opp døra
;
låse opp
;
få opp auga
;
få opp ein knute
;
løyse opp sukkeret
;
rive opp arket
;
skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
dunge opp
;
setje opp ein rekneskap
;
dei stilte seg opp
;
telje opp varene
;
rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
ete opp maten
;
brenne opp noko
;
vaske opp
;
rydde opp
;
pusse opp
Faste uttrykk
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
i rak, oppreist stilling
stiv, rådvill
ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa
;
no var det berre opp til henne
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100