Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
77 treff
Nynorskordboka
77
oppslagsord
tryte
4
IV
tryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrjóta
;
samanheng
med
trot
og
trøytt
Tyding og bruk
ta slutt, bli oppbrukt, gå tom (for)
;
vere
eller
ha for lite
;
tryte
(
4
IV)
Døme
kreftene tryt
;
det tryt ikkje pengar der i huset
Artikkelside
trugsel
,
trussel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
truge
(
3
III)
Tyding og bruk
det å truge
;
noko ein trugar med
;
skremsel
(2)
,
åtvaring
Døme
setje fram trugslar mot nokon
;
trugselen
om oppseiingar
;
det var berre ein tom
trugsel
noko som trugar
;
fare
(
1
I)
Døme
nedskjeringane er ein
trugsel
mot velferdsstaten
;
dårlege sjåførar ein ein trugsel for både seg sjølve og andre trafikantar
Artikkelside
vakuum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
va´kum
Opphav
frå
latin
, av
vacuus
‘tom’
Tyding og bruk
lufttomt rom
;
rom (i behaldar) med lågt lufttrykk
;
undertrykk
Døme
bruke varm luft for å skape vakuum
;
skinka var pakka i vakuum
i
overført tyding
: overgang mellom to fasar der det ikkje skjer noko
;
tomrom
Døme
eit åndeleg vakuum
;
politikken blir ikkje utforma i eit vakuum
;
artisten var ikkje førebudd på det vakuumet som oppstod etter turneen
Artikkelside
mage
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
magi
Tyding og bruk
sekkforma utviding av fordøyingskanalen
;
magesekk
Døme
kua har fire magar
som etterledd i ord som
bladmage
løypemage
nettmage
samnemning for magesekk og tarmkanal
Døme
ha vondt i magen
;
luft i magen
fordøying
;
avføring
Døme
ha dårleg mage
;
treg mage
;
hard mage
;
laus mage
framside av overkroppen mellom brystet og underlivet
;
vom
(2)
,
buk
(2)
Døme
liggje på magen
;
mage og rygg
;
gå med bar mage
utbuling av
magen
(
1
I)
, særleg på grunn av fedme eller graviditet
;
(stor)
vom
(2)
Døme
ein gammal mann med mage
;
ho har barn i magen
i
overført tyding
: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro
og liknande
Døme
kjenne eit sug i magen
;
det kriblar i magen
;
det knytte seg i magen
;
gå på skulen med ein vond klump i magen
Faste uttrykk
gå med ein … i magen
ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
gå med ein skodespelar i magen
ha is i magen
vere kald og roleg i ein kritisk situasjon
;
ikkje miste fatninga
;
halde hovudet kaldt
ha sommarfuglar i magen
ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent
;
vere nervøs
på tom mage
utan å ha ete
arbeide på tom mage
Artikkelside
innhòl
,
innhol
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
tom innvendes
;
hol
(
3
III
, 1)
Døme
ei innhol furu
som rundar innover
;
hol
(
3
III
, 2)
,
konkav
Døme
innhole kinn
Artikkelside
slite seg ut
Tyding og bruk
gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
;
Sjå:
slite
Døme
far min sleit seg ut på gardsarbeid
Artikkelside
sleppe opp for
Tyding og bruk
gå tom for noko
;
bli lens for noko
;
Sjå:
sleppe
Døme
vi har sloppe opp for mjølk
Artikkelside
slite
2
II
slita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíta
Tyding og bruk
rive i stykke
;
dra eller tøye noko så det går sund
Døme
båten sleit fortøyingane
;
hunden har slite seg frå bandet
;
ho har ikkje saks, så ho slit av tråden
rykkje
(
1
I
, 1)
,
rive
(
3
III
, 5)
Døme
hunden slit i bandet
;
vinden reiv og sleit i huset
nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke
;
skjemme eller tære med mykje bruk
;
jamfør
sliten
(2)
Døme
ho har slite ut fleire eksemplar av boka
;
målinga på huset var sliten av
;
golvet er slite ned
;
eg får slite på den same frakken eit år til
;
all uroa slit på nervane
arbeide hardt
;
anstrengje seg
;
streve
(1)
;
jamfør
sliten
(1)
Døme
vi sleit oss opp den bratte bakken
;
han har slite og arbeidd heile livet
Faste uttrykk
slite benken
vere reserve
;
sitje på
innbytarbenken
spelaren har slite benken heile sesongen
slite med
plagast med (
til dømes
med ein skade eller sjukdom)
eg sleit med kneskaden heile hausten
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
far min sleit seg ut på gardsarbeid
slite skulebenken
gå på skulen
Artikkelside
sleppe
2
II
sleppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleppa
Tyding og bruk
bli laus
eller
fri
;
få røre seg fritt
;
jamfør
sleppe
(
3
III)
Døme
ho prøver å sleppe unna arbeidet
;
han slepp snart ut av fengselet
;
vi slepp ikkje inn på arenaen før klokka 20
;
dei har sloppe fri frå fangenskap
;
eg slapp heldigvis gjennom kontrollen
;
vi slapp tidleg frå skulen i dag
bli friteken eller spart for
;
bli kvitt
;
unngå
(1)
Døme
dei slapp frå ulykka med mindre skadar
;
eg slepp å gå på butikken i dag
;
dei slapp å betale full pris for vara
;
han håper å sleppe lang kø
gleppe
(1)
Døme
fatet slapp ut av hendene mine
Faste uttrykk
sleppe opp for
gå tom for noko
;
bli lens for noko
vi har sloppe opp for mjølk
sleppe til
få plass
;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
fritt tilgjenge
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100