Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
69 treff
Nynorskordboka
69
oppslagsord
skjemme bort
Tyding og bruk
kjæle opp eller degge med nokon slik at dei får dårlege vanar
;
Sjå:
skjemme
Døme
du skjemmer bort ungane
;
ho skjemte bort katten sin
Artikkelside
skjemme
skjemma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skemma
;
av
skam
Tyding og bruk
gjere skade på, øydeleggje
;
gjere eller bli ring eller ubrukande
Døme
hyttene skjemmer landskapet
;
maten vart skjemd
gje eit særs negativt omdøme
;
føre skam over,
vanære
(
2
II)
Døme
han skjemmer ut heile slekta med framferda si
Faste uttrykk
namnet skjemmer ingen
det er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg
skjemme bort
kjæle opp eller degge med nokon slik at dei får dårlege vanar
du skjemmer bort ungane
;
ho skjemte bort katten sin
skjemme seg ut
lage skam for seg sjølv
;
gjere noko særs dumt, dumme seg ut
skjemme ut
vere til skam for
;
gjere det pinleg eller ubehageleg for
du skjemmer ut heile familien din
Artikkelside
sekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sekkr
;
av
latin
saccus
Tyding og bruk
større pose eller behaldar av strie, plast, papir
eller liknande
brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noko i
Døme
ein sekk med mjøl
;
fylle sekken med klede
;
ein sekk med poteter
som etterledd i ord som
havresekk
mjølsekk
søppelsekk
pose med reimar til å bere på ryggen, ofte med
beremeis
og eit lokk
Døme
ho tok sekken på ryggen og la i veg
;
reimane på sekken gnog på skuldrene
som etterledd i ord som
ryggsekk
svipptursekk
mengd som får rom i ein
sekk
(1)
Døme
ein sekk mjøl
klesplagg som sit laust på kroppen
Døme
denne kjolen er ein sekk
;
ho likte å gå rundt i ein sekk heime
uordna samling av noko ueinsarta eller uspesifisert
Døme
tilskota er samla i ein stor sekk
brukt som etterledd inemningar for poseliknande organ eller holrom i kropp
i ord som
hårsekk
magesekk
brukt som etterledd i botaniske nemningar om lite holrom
i ord som
kimsekk
Faste uttrykk
i både pose og sekk
meir enn ein kunne håpe eller rekne med
her får kjøparen i både pose og sekk
kjøpe katten i sekken
ikkje vite kva ein får
;
bli
snytt
(1)
gjere eit dårleg kjøp
kle seg i sekk og oske
(opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger
mørkt som i ein sekk
veldig mørkt,
bekmørkt
da straumen gjekk, vart det mørkt som i ein sekk i stova
sleppe katten ut av sekken
røpe ei hemmelegheit
kome med ei sensasjonell opplysning
som sleppt ut av ein sekk
plutseleg og kraftig
stormen kom som sleppt ut av ein sekk
Artikkelside
seigpine
seigpina
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
pine lenge (før avliving)
Døme
katten seigpiner musa
halde i uvisse
;
plage over lengre tid før eit svar, ei løysing
eller liknande
Døme
opposisjonen seigpiner regjeringa
Artikkelside
seigliva
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som overlever lenge
;
som er vanskeleg å bli kvitt
Døme
katten er seigliva
;
seigliva fordommar
Artikkelside
teppe
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tapit
,
gjennom
lågtysk
tappet
eller
teppet
, av
latin
tapetum
;
jamfør
tapet
Tyding og bruk
stykke av vove
eller
knytt stoff
Døme
persisk teppe
;
krype inn under eit varmt teppe
;
heildekkjande teppe
;
katten sov på teppet sitt
dekke som heng ned framfor
eller
bak scena i eit teater eller liknande
;
føreheng
Døme
teppet går opp
;
teppet fell
mjukt dekke som minner om eit
teppe
(
1
I
, 1)
Døme
sola låg som eit mildt teppe over landskapet
Faste uttrykk
feie noko under teppet
skyve problem eller liknande unna
kalle inn på teppet
be underordna kome og forklare seg
Artikkelside
hos
preposisjon
Opphav
trykklett form utvikla av
hus
Tyding og bruk
i heimen eller huset til
;
på ein stad
;
hjå
(1)
Døme
overnatte hos oss
;
heime hos far og mor
;
dei var på besøk hos naboen
i forretning, verksemd, institusjon
eller liknande
Døme
handle hos kjøpmannen
;
dei har vore kunde hos firmaet i ti år
;
ho var i forhøyr hos politiet
;
arbeide hos bakaren
;
gå i lære hos snikkaren
;
få audiens hos paven
;
ha pengar til gode hos nokon
i ei gruppe
;
blant
Døme
hos dei unge er slike haldningar vanlege
;
hos oss et vi pizza på laurdagar
;
ho har stor tillit hos veljarane
som høyrer til, er knytt til, som finst i
eller
på
;
hjå
(4)
Døme
blodsystemet
hos
fiskane
;
språket
hos
Ibsen
;
feilen ligg
hos
meg
ved sida av
;
like ved
;
i lag med
Døme
eg sat hos han da han var sjuk
;
katten liker seg best på fanget hos meg
i hugen til
;
i sinnet til
Døme
ho møtte stor sympati hos dei
;
han innynda seg hos oss
Artikkelside
folkesky
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som unngår samvær med andre menneske
;
jamfør
sky
(
2
II
, 2)
Døme
vere taus og folkesky
om dyr: som held seg unna menneske
Døme
gaupa er folkesky
;
katten finst ikkje folkesky
Artikkelside
ættast
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
ættast frå
ætte frå
;
vere ætta frå
dei
ættast
frå same bygda
;
katten
ættast
truleg frå Afrika
Artikkelside
yve
1
I
yva
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýfa
‘ruske opp, eggje, utfordre’
Tyding og bruk
spreie, spile ut, reise
Døme
katten yver håra
;
småfuglane sat og yvde
–
sprikte med fjørene
vide seg ut
leiven yvde litt når han vart dynka
refleksivt
:
håra yver seg opp
;
havet yvde seg ut, måtte ha meir rom
;
du må ikkje yve deg opp såleis
stå ut, sprikje
Faste uttrykk
yve seg
spile seg ut, reise seg, vide seg (ut); òg: reise bust, byste seg, gjere seg brei
eller
morsk, bli sinna,
yvast
(
2
II
, 1)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100