Artikkelside

Nynorskordboka

rek

substantiv inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
eit rek	reket	rek	reka

Opphav

samanheng med norrønt rek ‘drivgods’

Tyding og bruk

det å reke (3, drive ikring;
rak (2
Døme
- fare på rek
spak vind, bør (3, 1);
bølgjedrag
Døme
- rek på fjorden
ting som driv ikring i vatnet;
vraka ting, skrap
syndebukk, skyteskive, hoggestabbe (2)

Faste uttrykk

kome på rek
om båt: kome laus og byrje å drive;
i overført tyding, om person: gå over til å føre eit omflakkande liv;
ta til å tvile på si eiga overtyding eller på vedtekne sanningar;
gå til grunne;
forkomast