Avansert søk

260 treff

Nynorskordboka 260 oppslagsord

beskjed

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

beskjeˊ

Opphav

gjennom bokmål; av lågtysk bescheit, av bescheden ‘skimte’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå med beskjed;
    • sende beskjed;
    • få beskjed om å møte med ein gong
  2. Døme
    • vite beskjed om noko
  3. god skikk, orden;
    Døme
    • gjere, seie noko med beskjed

Faste uttrykk

pytt pytt

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje likesæle eller at noko er lite viktig;
Sjå: pytt
Døme
  • bilen vart totalskadd, men pytt pytt, det går nok bra;
  • pytt pytt, dette skal vi greie

pytt 2

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje likesæle
Døme
  • å pytt, det går nok bra

Faste uttrykk

  • pytt pytt
    brukt for å uttrykkje likesæle eller at noko er lite viktig
    • bilen vart totalskadd, men pytt pytt, det går nok bra;
    • pytt pytt, dette skal vi greie
  • pytt sann
    brukt for å uttrykkje likesæle eller at noko ikkje er viktig
    • pytt sann, det gjer ikkje det grann;
    • men pytt sann, sånne tabbar skjer

utan 2

preposisjon

Opphav

norrønt útan

Tyding og bruk

  1. som ikkje har;
    som manglar;
    fri for, skild frå, ikkje (utstyrt) med
    Døme
    • gå utan hatt;
    • utan mat og pengar;
    • greie seg godt utan pause;
    • byggje utan løyve
  2. som ikkje førekjem eller inntreffer;
    med fråvære av
    Døme
    • eit tiltak utan mål og meining;
    • sitje stille utan å seie noko;
    • jobbe utan stopp;
    • svare utan å nøle;
    • leite utan å finne noko
  3. med manglande nærvære eller deltaking av
    Døme
    • dei drog på ferie utan ungane;
    • ho kunne ikkje leve utan sambuaren;
    • få leike utan vaksne
  4. bortsett frå, utanom
    Døme
    • alle var der utan han;
    • ho bad alle utan meg
  5. inn frå, innover frå
    Døme
    • utan havet
  6. på utsida av
    Døme
    • utan døra

Faste uttrykk

  • både innan og utan
    både på innsida og på utsida
  • utan tvil
    heilt sikkert
  • utan vidare
    utan betre grunn

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: vilja

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

  1. brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til;
    ynskje, ha hug til
    Døme
    • ho veit ikkje kva ho vil;
    • dei vil at eg skal kome;
    • eg vil heim no;
    • dei ville helst på hytta i ferien;
    • gjer som du vil;
    • no vil eg ikkje meir;
    • eg har vilja dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det var vilja verk;
      • vilja drap
  2. brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål;
    prøve på
    Døme
    • kva vil du med dette?
    • eg vil deg ikkje vondt;
    • kva vil de her?
    • det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
  3. ha lyst til eller på;
    ha hug til, ynskje
    Døme
    • eg korkje kan eller vil hjelpe deg;
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • vil du ha litt kaffi?
    • eg vil klare det sjølv;
    • når vil du ha besøk?
    • dei vil hjelpe oss med flyttinga
  4. brukt om framtid: kome til å
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det;
    • ho vil klare seg heilt fint på eiga hand;
    • det vil ikkje bli noko problem, trur eg
  5. brukt om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du gjort?
    • var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det;
    • kva ville folk tru om dei såg oss no?
    • berre han ville ringje tilbake snart!
  6. Døme
    • bilen ville ikkje rikke seg;
    • klokka vil ikkje gå lenger;
    • det vil seg ikkje for dei
  7. brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • eg vil tippe at heimelaget vinn

tolke

tolka

verb

Opphav

norrønt tulka; lågtysk tolken

Tyding og bruk

  1. omsetje munnleg
    Døme
    • tolke til samisk;
    • pasienten treng nokon som tolkar for han
  2. gjere forståeleg meininga eller innhaldet av;
    greie ut;
    forklare
    Døme
    • tolke dikt
  3. forstå meining eller innhald;
    Døme
    • korleis skal eg tolke dette?
    • talen vart tolka som støtte til framlegget
  4. målbere, gje uttrykk for;
    Døme
    • ho tolka Grieg vakkert;
    • tolke kjenslene sine;
    • tolke ei teaterrolle

sove

sova

verb
kløyvd infinitiv: sova

Opphav

norrønt sofa

Tyding og bruk

  1. liggje i ein medvitslaus kviletilstand;
    liggje i søvn;
    motsett vake (1
    Døme
    • vi sov lenge i dag;
    • har du ikkje sove i natt?
    • ungane sit og søv i baksetet;
    • eg fekk ikkje sove i går;
    • sov godt!
  2. vere dorsk eller sløv;
    følgje dårleg med
    Døme
    • sitje og sove i timane
  3. ikkje vere i bruk
    Døme
    • lova har sove sidan 1930
  4. dovne bort
    Døme
    • armen min søv

Faste uttrykk

  • ikkje kome sovande til noko
    ikkje greie utan hardt arbeid
  • sove bort
    sløse bort eller gå tapt ved soving
    • sove bort sommarnatta
  • sove på
    tenkje over noko
  • sove som ein stein
    sove tungt
    • i natt kjem eg til å sove som ein stein
  • sove ut
    kvile og styrkje seg med soving
  • sove ut rusen
    bli edru

skjøne, skjønne

skjøna, skjønna

verb
kløyvd infinitiv: skjøna, skjønna

Opphav

norrønt skynja; av skjøn

Tyding og bruk

ha greie på;
forstå, innsjå
Døme
  • skjøne samanhengen;
  • ikkje skjøne eit ord;
  • skjøne at noko er gale;
  • dette går ikkje, skjønar du;
  • vi skjønte ikkje kva dei meinte;
  • eg trur eg har skjønt det no

Faste uttrykk

  • ikkje skjøne bæret
    ikkje forstå noko som helst
    • elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende;
    • dette skjønar eg ikkje bæret av
  • skjøne på
    1. gjere seg opp ei meining om (noko)
    2. gje ei påskjøning
      • skjøne på nokon for innsatsen
  • skjøne seg på
    ha innsikt i;
    forstå seg på
    • han skjønar seg ikkje på politikk

snus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tobakk i pulverform
    Døme
    • ein pris snus
  2. einskild klype snus (2)
    Døme
    • leggje ein snus under leppa

Faste uttrykk

  • fint som snus
    heilt fint;
    storarta
  • få snusen i
    få greie på;
    høyre nyss om
  • ikkje ein snus
    ikkje det ringaste
    • det trur eg ikkje ein snus på

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne