Nynorskordboka
informere
informera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å informeraå informere | informerer | informerte | har informert | informer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| informert + substantiv | informert + substantiv | den/det informerte + substantiv | informerte + substantiv | informerande |
Opphav
av latin informare ‘forme, lage, skildre’Tyding og bruk
gje opplysning (om noko);
opplyse, underrette
Døme
- informere om noko;
- vere godt informert;
- han vart informert om saka gjennom avisene
- brukt som adjektiv
- ein informert debatt
Faste uttrykk
- informert samtykkesamtykke frå pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpa som blir tilbode