Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 109 oppslagsord

signalanlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

anlegg som gjev signal (til dømes med sirener, ringjeklokker eller lys) ved ein særskild påverknad
Døme
  • installere eit signalanlegg som varslar brann automatisk

rømmingsveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

veg eller måte ein kan rømme frå brann eller liknande
Døme
  • ha rømmingsvegane klare i tilfelle brann

mordbrann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

påsett brann som fører til at menneskeliv går tapt

frisk 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fersk

Tyding og bruk

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Døme
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Døme
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Døme
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Døme
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen
  5. livleg, kvikk, feiande
    Døme
    • friske fargar;
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • han var ein frisk kar
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Døme
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Døme
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 m/s (meter per sekund)

forsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg trur ikkje på forsikringane hennar;
    • få gjentekne forsikringar om at alt står bra til
  2. tiltak for å vere sikker eller trygg
    Døme
    • spare mat til forsikring mot sult;
    • som ei ekstra forsikring parkerte ho sykkelen inne
  3. økonomisk avtale der ein kunde betaler vederlag til eit forsikringsselskap mot at selskapet erstattar utgifter i tilfelle til dømes brann, skade, tjuveri eller ulykke;
    Døme
    • teikne forsikring;
    • vere avhengig av dyre forsikringar;
    • ha forsikring på verdfulle gjenstandar
  4. Døme
    • få utbetalt forsikring etter ulykka

flamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin flamma

Tyding og bruk

  1. tunge av eld frå noko som brenn;
    Døme
    • tenne ei flamme;
    • brenne med flamme
  2. noko som liknar på ei flamme (1, 1)
    Døme
    • flammer i huda
  3. sterk hugrørsle, eldhug
    Døme
    • predikanten tende ei flamme i dei unge
  4. person som ein er forelska i;
    Døme
    • den siste flamma hans

Faste uttrykk

  • gå opp i flammer
    brenne opp
    • heile kvartalet gjekk opp i flammer
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtend
      • huset var i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • dei vart i fyr og flamme over ideen
  • stå i flammer
    stå i brann;
    brenne
    • huset stod i flammer

eksplosjonsarta

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i form av eksplosjonar
    Døme
    • eksplosjonsarta forbrenning
  2. som spreier seg eller utviklar seg raskt;
    Døme
    • ein eksplosjonsarta brann;
    • ein eksplosjonsarta auke i produksjonen

brannårsak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

årsak til brann
Døme
  • røyking på senga var brannårsak

brannøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å øve på å sløkkje brann eller på korleis ein skal bere seg åt når det brenn
Døme
  • brannkorpset dreiv brannøving i tunnelen;
  • dei tilsette heldt brannøving på institusjonen

brannvern

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tiltak som skal hindre brann og avgrense brannskadar;
  2. Døme
    • politi, ambulanse og brannvern kom raskt til staden