Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
105
oppslagsord
julegodter
,
jolegodter
substantiv
Vis bøying
Tyding og bruk
godter
kjøpte
eller
laga til jul
Artikkelside
barbie
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
varemerke
Tyding og bruk
dokke
(
1
I
, 1)
i hard plast som skal modellere ei kvinne, til å kle av og på og pynte
Døme
sy eigne klede til barbien
;
ynskje seg ei bok og ikkje ein barbie til jul
i
overført tyding
: kvinne som framstår som svært pynta og kunstig
Døme
sjå ut som ein levande barbie
Artikkelside
slakte
slakta
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
slachten
av
slan
‘slå’
Tyding og bruk
avlive, drepe dyr som skal brukast til mat
Døme
slakte grisen til jul
;
slakte ned buskapen
;
slakte fisk
–
skjere over strupen på fisk, bløgge
myrde, slå ned
Døme
folk vart slakta (ned)
gje ein drepande dom, kritikk
Døme
avisene slakta framsyninga
hogge opp
;
fjerne viktige delar
Døme
slakte ein bil
Artikkelside
høgtide
høgtida
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
halde høgtid for, feire
Døme
høgtide jul
;
høgtide minnet over mora
gjere stas på
Døme
høgtide sonen på bursdagen
forsøkje å overtale
;
naudbe
Døme
eg skal ikkje høgtide på deg
Artikkelside
framimot
preposisjon
Tyding og bruk
om tid: fram til
;
bortimot
(1)
Døme
framimot jul
brukt som adverb: på lag
;
nesten
(1)
,
bortimot
(2)
Døme
framimot ei mil
Artikkelside
imbredag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
imbrudagr
;
frå
gammalengelsk
Tyding og bruk
om
norrøne
forhold
: kvar av dei tre samanhengande fastedagane før jul, påske, jonsok og mikjelsmess
i
fleirtal
, om eldre forhold: dagane i veka like før jul
Artikkelside
førstedag
,
fyrstedag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
første dag av ei høgtid,
særleg
jul
Døme
førstedag jul
;
vente til førstedag
Artikkelside
heimreise
,
heimreis
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reise
(
1
I)
til heimen, heimstaden eller heimlandet
Døme
ta fatt på heimreisa til jul
;
soldaten hadde to gratis heimreiser i året
Artikkelside
gradere
gradera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
;
av
grad
(
1
I)
Tyding og bruk
dele inn i
grader
(
1
I)
, nivå
eller
steg
;
rangere
(1)
Døme
gradere prestasjonane
tillempe (i storleik)
Døme
gradere stønaden etter behovet
stemple hemmeleg
Døme
dei graderte alle opplysningar og dokument
stige i grad i kampsport gjennom ein test av kva ein kan
Døme
alle i karateklubben skal prøve å gradere seg før jul
Faste uttrykk
gradert lønstillegg
tillegg i løn som aukar i takt med løna
Artikkelside
kvit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvítr
Tyding og bruk
med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
kvit skjorte
;
teikne på kvitt papir
;
det kvite huset
;
smile med kvite tenner
;
ete fiskebollar i kvit saus til middag
som etterledd i ord som
drivkvit
snøkvit
om hår og skjegg:
kvit
(1)
av elde
Døme
bli heilt kvit i håret
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
vere kvit av sinne
;
vere kvit og bleik av inneliv
om person: med lys hudfarge
Døme
ei kvit kvinne i 50-åra
brukt som substantiv
det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
kvit vinn med remis
;
springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
kampen mellom dei raude og dei kvite
Faste uttrykk
det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning
;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med kvit hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt
;
gje opp vona om
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100