Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1149 oppslagsord

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

oppklaringsprosent, oppklåringsprosent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tal som fortel kor stor del av politisaker som blir oppklarte, målt i prosent
Døme
  • politiet jobbar mot ein høgare oppklaringsprosent

oppkvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. person som er vald av to usamde partar til å avgjere eit stridsspørsmål;
    jamfør oppmann (1)
  2. tillitsvald person som er del av leiinga i eit idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurransar;
    jamfør oppmann (2)

oppland

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt stadnamn Upplǫnd; opphavleg ‘landskap inne i landet’

Tyding og bruk

  1. distrikt kring ein by
  2. indre del av landet;
    land som ligg opp frå havet;
    jamfør innland (1)

nedstraumsverksemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

del av verdikjede som ligg nær marknaden, særleg om oljeverksemd;

oppstraumsverksemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

verksemd eller del av verdikjede knytt til produksjon og utvinning, særleg om oljeverksemd;
Døme
  • den norske oppstraumsverksemda

oppstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør styr (2

Tyding og bruk

bråk, spetakkel, uro;
Døme
  • lage mykje oppstyr;
  • utsagnet vekte ein del oppstyr;
  • alt oppstyret var ganske uventa

oppmann

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. person som er vald av to usamde partar til å avgjere eit stridsspørsmål;
    jamfør oppkvinne
  2. tillitsvald person som er del av leiinga i eit idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurransar;
    jamfør oppkvinne

prosess

substantiv hankjønn

Opphav

fransk, av latin processus ‘framskriding’; jamfør prosedere

Tyding og bruk

  1. kontinuerleg rekkje av endringar;
    utviklingsgang, omdanning
    Døme
    • kjemiske prosessar
  2. Døme
    • truge med prosess
  3. rettargangsmåte;
    del av rettssystemet
  4. i IT: avgrensa serie av elektroniske inngrep eller handlingar

Faste uttrykk

  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre

pro rata

adverb

Opphav

av latin pro rata (parte) ‘i høve til utrekna (del)'

Tyding og bruk

i høve til den delen som fell på kvar;
for kvar sin fastsett del;
etter måten