Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 121 oppslagsord

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (2, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (2, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til

etter alle julemerke

Tyding og bruk

etter alt å døme;
sannsynlegvis;
Sjå: julemerke

julemerke, jolemerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. merke med julemotiv til å setje på postsendingar ved juletider
    Døme
    • setje både julemerke og frimerke på julekortet
  2. om eldre forhold: merke som på kvar av dei tolv juledagane (25. desember–5. januar) vart sette i vegg eller takbjelke for å vise vêret desse dagane, og som gav varsel om vêret dei tilsvarande tolv månadene i året;
    jamfør solemerke

Faste uttrykk

  • dersom ikkje alle julemerke slår feil
    etter alt å døme;
    sannsynlegvis
  • etter alle julemerke
    etter alt å døme;
    sannsynlegvis

judisium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin judicium, av judicare ‘døme’

Tyding og bruk

Døme
  • ha godt judisium

dersom ikkje alle julemerke slår feil

Tyding og bruk

etter alt å døme;
sannsynlegvis;
Sjå: julemerke

jarledøme, jarledømme

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -døme

Tyding og bruk

  1. makt og vørdnad som jarl
  2. landområde som ein jarl rår over

intelligensindustri

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

industri som byggjer på høg ekspertise og evne til produktutvikling;
Døme
  • kommunikasjons- og elektronikkindustrien er døme på intelligensindustri

inversjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inversio, av inversus, av invertere ‘vende, snu opp ned, ut inn’

Tyding og bruk

  1. noko som er omvend samanlikna med det vanlege
  2. i språkvitskap: omsnudd ordstilling
    Døme
    • i setninga ‘kofferten, den tek du’ har ein døme på inversjon
  3. i meteorologi: det at temperaturen i lufta stig med veksande høgd over jorda

ileggje, ilegge

ileggja, ilegga

verb

Tyding og bruk

døme til;
Døme
  • ha høve til å ileggje sanksjonar;
  • ho vart ilagd ei bot på 2000 kroner

illustrere

illustrera

verb

Opphav

av latin illustrare ‘lyse opp’

Tyding og bruk

  1. utstyre bok eller anna tekst med bilete, teikningar eller liknande
    Døme
    • Kittelsen og Werenskiold har illustrert folkeeventyra våre;
    • boka er rikt illustrert
    • brukt som adjektiv
      • illustrerte bøker
  2. gjere tydeleg;
    opplyse
    Døme
    • reportasjen i avisa illustrerer problemet godt
    • brukt som adjektiv
      • eit illustrerande døme