Nynorskordboka
solemerke, solmerke
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit solemerke | solemerket | solemerke | solemerka |
eit solmerke | solmerket | solmerke | solmerka |
Opphav
norrønt sólmerki ‘himmelteikn i ekliptikken’Tyding og bruk
Døme
- etter alle solemerke å dømme – truleg