Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

ferro-

prefiks

Opphav

av latin ferrum ‘jern’

Tyding og bruk

førsteledd som fortel at noko gjeld eller er sett saman av (mellom anna) toverdig jern;

-fasa

adjektiv

Opphav

av fase (1

Tyding og bruk

om vekselstraum: etterledd i ord der førsteleddet fortel om talet på fasar (1;
i ord som fleirfasa og einfasa

entusiastisk

adjektiv

Tyding og bruk

svært ihuga;
Døme
  • ein entusiastisk forkjempar;
  • eit entusiastisk publikum
  • brukt som adverb
    • ho fortel entusiastisk om arbeidet

desi-

prefiks

Opphav

gjennom fransk; frå latin decem ‘ti’

Tyding og bruk

prefiks (1) som fortel at heile ordet står for ein tidel av den måleininga som er nemnd i etterleddet;
symbol d;
i ord som desigram og desiliter

dels

adverb

Opphav

frå lågtysk; genitiv av del

Tyding og bruk

til ei viss grad;
jamfør til dels
Døme
  • store og dels urørte naturareal;
  • forfattaren fortel dels om det som skjer i notida, men mest om sommaren som resepsjonist

Faste uttrykk

  • dels ___ dels ___
    brukt for å vise at noko gjeld for to likestilte ledd
    • avsnittet er dels upresist, dels direkte feil;
    • dels i fjorden, dels på land;
    • bord som fungerer dels som nattbord, dels som salongbord

deka-

prefiks

Opphav

av gresk deka

Tyding og bruk

førsteledd som fortel at heile ordet står for ti gonger det som er nemnt i etterleddet;
i ord som dekagram og dekaliter

centi-

prefiks

Uttale

senˊti-; sangˊti-

Opphav

av latin centum ‘hundre’

Tyding og bruk

prefiks (1) som fortel at heile ordet står for ein hundredel av den måleininga som er nemnd i etterleddet;
i ord som centiliter og centimeter

bein 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bein

Tyding og bruk

  1. del av eit skjelett (1) hos menneske eller dyr;
    Døme
    • brusk og bein;
    • det er mykje bein i sild
  2. Døme
    • kaste eit bein til hunden
  3. emne av bein (1, 1)
    Døme
    • eit knivskaft av bein
  4. lem til å gå med;
    ganglem frå hofte til fotblad hos menneske
    Døme
    • insekt med tre par bein;
    • ha lange bein;
    • brekke beinet;
    • stå på eitt bein
  5. noko som (i form og funksjon) liknar eit bein (1, 4)

Faste uttrykk

  • armar og bein
    • svært mykje bruk av armar og bein
      • det er mykje armar og bein på bana når 6-åringane spelar handball
    • travel, oppjaga verksemd
      • det er litt armar og bein for tida med tilsette som skal lære mykje nytt
  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • berre skinn og bein
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • fleire bein å stå på
    meir enn éin måte å skaffe seg utkome på
    • verksemda treng fleire bein å stå på
  • få bein å gå på
    om pengar eller andre gode: bli fort borte
    • dei varme skillingsbollane fekk bein å gå på
  • få eit bein innanfor
    få innpass
  • gjennom merg og bein
    i overført tyding: inn til det inste (så det gjer vondt)
    • kulda, skriket gjekk gjennom merg og bein
  • ha beina på jorda
    vere realistisk, jordnær
  • ikkje beinet
    ikkje nokon ting
  • ikkje setje sine bein __
    med stadadverbial: ikkje dra til eller vere (på ein viss stad)
    • han hadde ikkje sett sine bein på garden på fleire år
  • kome ned på beina
    kome seg ut av ei knipe på ein god måte
  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • med begge beina
    utan atterhald;
    fullt og heilt
    • hoppe i det med begge beina
  • med eitt bein i kvar leir
    med forståing for eller tilhøyrsel til begge partar
  • med halen mellom beina
    òg bil.: gå skamfull og audmykt bort
  • på beina
    • oppe og i aktivitet;
      ute av senga
      • ho var på beina og påkledd klokka sju
    • frisk etter sjukdom
      • ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
    • i gang etter stillstand;
      i verksemd
      • korpset er på beina att
  • skjere til beinet
    ta bort, redusere så mykje som råd
  • slå beina vekk under
    fjerne grunnlaget for
    • tollen på matimport vil slå beina vekk under mange bønder
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå opp med det galne beinet først
    vere morgongretten;
    vere i dårleg humør
  • stå på eigne bein
    klare seg sjølv;
    vere (økonomisk) uavhengig
  • ta beina fatt
    • byrje å gå
      • bilvegen er stengd, så folk må ta beina fatt
    • leggje på sprang
      • tjuvane tok beina fatt og sprang til skogs
  • ta beina på nakken
    springe (vekk) så fort ein kan;
    skunde seg av stad
  • ta til beins
    springe sin veg
  • til beins
    med adjektiv: som går på den måten som adjektivet fortel
    • vere dårleg til beins;
    • kjapp til beins;
    • svak til beins;
    • han er ikkje så god til beins lenger

-arta

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av arte

Tyding og bruk

som er av det slaget som førsteleddet fortel om;
i ord som einsarta, godarta og vanarta

-ant 2

adjektiv

Opphav

av fransk -ant og latin -ans, genitiv -antis; jamfør -ent (2

Tyding og bruk

brukt i adjektiv som fortel om veremåte;