Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 174 oppslagsord

kadens

substantiv hankjønn

Uttale

kadanˊgs; kadenˊs

Opphav

gjennom fransk cadence og italiensk cadenza; frå latin cadere ‘falle’, opphavleg om fallande tonegang

Tyding og bruk

  1. tempo eller rytme som ein aktivitet går føre seg i
    Døme
    • halde høg kadens
  2. i musikk: virtuost soloparti mot slutten av ein sats
  3. i musikk: akkordane i slutten av ein sats, eit verk eller liknande
  4. i metrikk: rytmisk utgang i verselinje

binde-s

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

s som tener til å binde saman to orddelar;
jamfør bindevokal
Døme
  • s-en i ‘landsdel’ er ein binde-s

cédille, cedille

substantiv hankjønn

Uttale

sediˊj; sedilˊje

Opphav

gjennom fransk, frå spansk; opphavleg diminutiv av gresk zeta ‘z’

Tyding og bruk

diakritisk teikn i form av ein liten hake under bokstaven c (ç) som viser at han skal uttalast som s (og ikkje k) også når han står føre a, o og u
Døme
  • c-en i ‘provençalsk’ skal skrivast med cédille

bearnés, bearnes

substantiv hankjønn

Uttale

bearneˊs; bærneˊs

Opphav

av fransk (sauce) béarnaise, etter landskapsnamnet Béarn

Tyding og bruk

krydra, varm saus (1) basert på smør og egg
Døme
  • biff med bearnés

særs

adjektiv

Opphav

eigenleg genitiv av sær (1

Tyding og bruk

  1. som merkjer seg ut;
    Døme
    • ikkje vise noka særs glede over tiltaket;
    • det er alltid noko særs med dei
  2. brukt som adverb: i høg grad, svært, uvanleg
    Døme
    • avlinga var særs bra i år;
    • vere særs uheldig

Faste uttrykk

  • særs godt
    før: beste karakter (i grunnskulen);
    forkorta Sg;
    jamfør S (3, 2)
  • særs tilfredsstillande
    karakteren særs godt

særs godt

Tyding og bruk

før: beste karakter (i grunnskulen);
forkorta Sg;
jamfør S (3, 2);
Sjå: særs

st-passiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

passiv (1 som ein får med å leggje -(a)st til stamma av eit verb;
jamfør st-verb og s-passiv

flau vind

Tyding og bruk

vind med styrke 0,3–1,5 m/s;
Sjå: flau

sovkos

substantiv inkjekjønn

Uttale

såvkåˊs; såvˊkås

Opphav

av russisk sovkhoz, forkorting av sovetskoje khozjajstvo ‘sovjetisk (jord)bruk’

Tyding og bruk

kollektivbruk eigd av staten (i Sovjetunionen)

heisatur

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hei, heis(s)a interjeksjon og truleg av fransk çà ‘her, hit’, av hei (4; av eldre heisa ‘hei sann’

Tyding og bruk

tur der ein slår seg laus, festar og ranglar
Døme
  • dei hadde vore på ein heisatur til København