Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 147 oppslagsord

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan komme kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan komme inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sida ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar

kriminalomsorg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

verksemd som skal førebyggje kriminalitet ved å hjelpe lovbrytarar i og utanfor fengsel til å unngå nye lovbrot

krigsoffer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som døyr eller blir utsett for skadar eller lidingar på grunn av krig
Døme
  • ein aksjon for å hjelpe krigsofra i landet

arbeidsretta, arbeidsrett 2

adjektiv

Tyding og bruk

som er retta mot, gjeld arbeid
Døme
  • vere i arbeidsretta aktivitet

Faste uttrykk

  • arbeidsretta tiltak
    tiltak som går ut på å hjelpe funksjons- og yrkeshemma tilbake i arbeid

fram

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjæv’; jamfør fremre og fremst

Tyding og bruk

  1. i den leia ein ser eller fer;
    framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
    Døme
    • fare fram;
    • ture fram;
    • kome seg fram i verda;
    • sjå noko fram for seg;
    • prøve seg fram;
    • gå fram til husa
  2. utover i tida;
    vidare, lenger
    Døme
    • fram gjennom tidene;
    • lenger fram på våren;
    • fram mot jul;
    • når det lid fram i veka
  3. til endes, til målet
    Døme
    • det er langt fram enno;
    • nå fram;
    • kome fram;
    • kjempe fram ei sak;
    • hjelpe nokon fram i livet;
    • bere fram eit foster;
    • avle fram paprika
  4. til syne, ut i dagen, ut, til stades
    Døme
    • bryte fram;
    • gro fram;
    • piple fram;
    • finne fram noko frå skapet;
    • by fram mat;
    • stige fram;
    • vise seg fram;
    • lokke fram noko eller nokon;
    • leggje fram ei sak;
    • seie fram ei helsing;
    • stotre fram eit ord;
    • tydinga går fram av samanhengen;
    • sanninga skal fram
  5. Døme
    • lenger fram i kupeen

Faste uttrykk

  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • beint fram
    • nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    • ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    • utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    • rett og slett;
      verkeleg (3), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • fram og tilbake
    • i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    • for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • få/ha fram
    gjere kjent;
    understreke
    • få fram kva ein meiner;
    • ho vil ha fram alle sider ved saka
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • han stod fram som ein angrande syndar

familievern

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

organisert arbeid for å hjelpe familiar som har problem

evle 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt efli; av avl (1

Tyding og bruk

Døme
  • ha evle til noko;
  • ta i av alt sitt evle;
  • hjelpe til etter evle;
  • slåst over evle

fadderordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordning (2) der ein som er ung eller urøynd, får tildelt ein fadder (2) som skal hjelpe til i ein oppstartsfase
Døme
  • universitetet har ei fadderordning for dei nye studentane

etterrakst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å rake (3, 1) saman høyrestar
    Døme
    • kan du hjelpe til med etterraksten?
  2. høy som ligg att på marka
    Døme
    • ta med etterraksten
  3. i overført tyding: småarbeid som står att;
    noko ein får i tillegg
    Døme
    • all etterraksten etter innsamlingsarbeidet

pinne 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pinni

Tyding og bruk

  1. lite og smalt stykke av tre eller anna materiale;
    Døme
    • fuglen sit på ein pinne;
    • ete sushi med pinnar
  2. noko som minner om ein pinne (1, 1), liten fisk eller liknande
    Døme
    • ingen storfisk, berre nokre pinnar
  3. liten dram eller matbit;
    Døme
    • ta seg ein pinne
  4. liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid;
    jamfør grautpinne
  5. brukt som etterledd i samansetningar: skrøpeleg eller småleg person;

Faste uttrykk

  • bli ein pinne i likkista til nokon
    bli årsak til at nokon dør
  • dette av pinnen
    bli overraska
  • full pinne
    stor fart;
    maksimal yting
    • her blir det full pinne frå starten;
    • vi gav full pinne på dei siste etappane
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kjærleik på pinne
    sukkertøy festa på ein pinne
  • stiv som ein pinne
    svært stiv;
    urørleg
    • ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
  • stå på pinne for nokon
    gjere alt som ein annan ynskjer
  • vandrande pinne
  • vippe av pinnen
    • skuve til sides;
      fortrengje
      • heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
    • gjere forvirra
      • mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
  • vippe pinne
    barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han