Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 219 oppslagsord

mekanisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin; jamfør mekanikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld maskinar
    Døme
    • ein mekanisk verkstad;
    • mekanisk industri
  2. som blir gjord eller driven med maskinar eller andre tekniske hjelpemiddel
    Døme
    • mekaniske leiker
    • brukt som adverb
      • rekepellinga skjer no mekanisk
  3. som følgjer fysiske lover;
    som gjeld mekanikk (3)
    Døme
    • mekanisk reinsing;
    • mekanisk krefter
  4. som hender automatisk eller rutinemessig;
    viljelaus, umedviten
    Døme
    • mekanisk pugg
    1. brukt som adverb
      • arbeide mekanisk

Faste uttrykk

  • mekanisk blanding
    blanding der dei ulike stoffa ikkje dannar ei kjemisk sambinding, men framleis kan registrerast kvar for seg

fotokunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

fotografi som kunstnarisk uttrykksmiddel
Døme
  • utstillinga viser kva som skjer i norsk fotokunst

holme 1, holm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holmr og holmi

Tyding og bruk

  1. lita, berglendt øy, ofte med vegetasjon
    Døme
    • dei ytste holmar og skjer
  2. flekk som skil seg frå omgjevnaden, til dømes ein grasflekk i ein åker

kakofon

adjektiv

Opphav

jamfør kakofoni

Tyding og bruk

som læt ille;
som skjer i øyra

flesk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flesk; truleg samanheng med flis (1 , opphavleg ‘noko avskore’

Tyding og bruk

  1. feittlag på dyr eller person
    Døme
    • steikt flesk;
    • skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta

Faste uttrykk

  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • selje flesk
    ha underkjolen hengande nedanfor skjørte- eller kjolekanten
  • sitje på flesket
    ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp

objekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av objicere ‘kaste, setje noko framfor ein’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling;
    til skilnad frå subjekt (1)
  2. emne, føremål for ei handling eller verksemd
  3. i grammatikk: setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot, til dømes ‘avisa’ i ‘mor les avisa’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
    • i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt

føre 4

føra

verb

Opphav

norrønt fǿra, opphavleg ‘få til å fare’

Tyding og bruk

  1. flytte frå eitt punkt til eit anna;
    Døme
    • båten fører folk og gods;
    • gassen blir ført i land på Nord-Jæren
  2. vise veg frå eitt punkt til eit anna;
    gje tilgjenge (til)
    Døme
    • stigen fører opp på loftet;
    • den smale trappa som fører ned i kjellaren;
    • vegen fører opp til huset
  3. få til å nå ein viss tilstand eller situasjon;
    føre med seg, få til følgje;
    resultere i
    Døme
    • prisauken har ført til lågare forbruk;
    • eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom;
    • krangling fører ingen stad;
    • ho har ført laget sitt til seier;
    • føre skam over familien
  4. påverke til å flytte seg i ei viss retning;
    Døme
    • føre buskapen på beite;
    • eg kan både føre og følgje i vals;
    • bli ført bort frå området;
    • musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre;
    • føre vitne for retten
  5. Døme
    • føre ein hær;
    • kapteinen fører skipet
  6. drive med (over lengre tid);
    utføre, gjere
    Døme
    • partiet fører ein egoistisk politikk;
    • føre falske rykte;
    • føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet;
    • eg har ført samtaler med fleire ulike bankar;
    • føre krig;
    • føre eit sorglaust liv
  7. skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
    Døme
    • føre tilsyn med noko;
    • vi fører statistikk over import og eksport;
    • fører du dei nye namna på lista?
    • verksemda fører både budsjett og rekneskap
  8. ha til sals;
    vere utstyrt med
    Døme
    • forretninga fører ikkje denne vara;
    • vi har lenge ført mjølk frå to meieri;
    • skipet fører lanterne, segl og norsk flagg

Faste uttrykk

  • føre an
    gå i brodden (for);
    gå først
    • det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen;
    • sjefen førte an ut døra
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • føre fram
    • gje (positivt) resultat;
      lykkast
      • omlegginga førte fram;
      • vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
    • spele eller syne fram eit skodespel eller liknande;
      framføre (2
  • føre med seg
    få som følgje, resultat eller konsekvens
    • tiltaket fører ingenting godt med seg;
    • parasitten som fører med seg sjukdomen
  • føre opp
    • byggje (ei bygning)
      • planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
    • skrive ned på liste eller liknande
      • alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje;
      • prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
  • føre over
    overføre
    • føre over mannskap til ei anna avdeling;
    • kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
    • han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
  • føre seg
    te seg, oppføre seg;
    fare fram
    • ho fører seg med ære;
    • eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint

bakevje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (stillare) straum (i elv eller større bekk) som på grunn av naturleg hindring skjer ut frå hovudstraumen og bøyer attende;
    Døme
    • båten vart liggjande i ei bakevje
  2. vik, krok med bakevje (1)
  3. i overført tyding: stagnert tilstand, utvikling;
    Døme
    • laget har hamna i ei bakevje;
    • ei politisk bakevje

over natta

Tyding og bruk

Sjå: natt
  1. heile natta
    Døme
    • la deigen stå i kjøleskapet over natta
  2. brått, utan vidare
    Døme
    • artisten vart berømt over natta;
    • ei slik endring skjer ikkje over natta

naturfenomen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko som finst eller skjer i naturen, og som gjerne blir oppfatta som sjeldan eller vanskeleg å forstå
Døme
  • nordlyset er eit spennande naturfenomen