Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 70 oppslagsord

viljug, villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr

Tyding og bruk

  1. budd til å gjere noko etter ynska frå ein annan
    Døme
    • viljug til å hjelpe
    • lett å be, lydig
      • flink og viljug – arbeidsvillig;
      • følgje viljug med til dokteren – føyeleg;
      • viljug vedgå noko
    • om plante: som gror lett;
      om hodyr: som let seg pare
      • ein viljug sort;
      • kua er viljug
  2. i samansetningar: som er slik som førsteleddet nemner

Faste uttrykk

  • villig vekk
    i uttrykket
    ofte, gjerne
    • fisken beit viljug vekk;
    • det hender viljug vekk
Artikkelside

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor;
    få til å velte (2
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma
    • i ordtøke
      • lita tue kan velte stort lass – ein småting kan ha stor verknad
    • i overført tyding
      • velte seg i overflod;
      • velte spelet, ei regjering;
      • velte ansvaret over på andre
  2. intransitivt: rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua, steinane velte
  3. intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned
Artikkelside

velte 2

velta

verb

Opphav

norrønt velta

Tyding og bruk

  1. rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua valt i bratta;
    • steinane valt kant i kant nedover lia
  2. strøyme, kome fram i stor mengd
    Døme
    • røyken velt fram;
    • snøen berre valt ned
Artikkelside

vanedyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. dyr som (alltid) følgjer vanane sine
    Døme
    • kua er eit vanedyr
  2. nedsetjande: vanemenneske
Artikkelside

une 2

una

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt una; samanheng med ven (1 og ynde (1

Tyding og bruk

  1. like seg (godt), trivast
    Døme
    • han uner ikkje (å vere) der;
    • kua vil ikkje une
  2. slå seg til ro;
    ha tolmod;
    ha ro i seg
    Døme
    • han uner ikkje heime lenger;
    • ikkje une å vente med noko
  3. ha lyst til;
    Døme
    • ikkje une å gjere noko

Faste uttrykk

  • une seg
    trivast
Artikkelside

ugjere

ugjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. fare hardt med;
    • ugjere reiskapen
  2. refleksivt:
    • kua har ugjort seg
Artikkelside

tombås

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tom bås (som dei etter folketrua heldt av for kua til dei underjordiske)
Artikkelside

tøffel

substantiv hankjønn

Opphav

nederlandsk toffel, jamfør tysk Pantoffel; italiensk pantofola

Tyding og bruk

  1. låg innandørssko av lêr eller tøy og utan snøring (og hæl);
    morgonsko
    Døme
    • silketøffel;
    • skinntøffel
  2. utesko med sole av tre og overlêr utan hæl;

Faste uttrykk

  • under tøffelen
    kua, undertrykt (av ektefellen)
Artikkelside

tide

tida

verb

Opphav

samanheng med tid (1 og tid (2

Tyding og bruk

  1. gjere drektig;
    refleksivt
    Døme
    • kua ville ikkje tide seg
  2. om fisk: gyte (2

Faste uttrykk

  • tide seg
    bli med foster
Artikkelside

tidd

adjektiv

Opphav

av tide

Tyding og bruk

med kalv, lam
Døme
  • kua er tidd
Artikkelside
Side 5 av 7