Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 294 oppslagsord

ås 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (1

Tyding og bruk

langvore høgdedrag (med eller utan skog);
morenerygg;
låg fjellrygg
Artikkelside

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • golvås
    • særleg: horisontal takbjelke
      • åsane ber taket;
      • mønsås
  2. det som noko sviv rundt;
    Døme
    • hjulås
  3. på plog: (horisontal) bom som går frå den bakre delen (med veltefjøl o a) fram til festet for dragkrafta
    Døme
    • plogås
  4. tverrtre som bind i hop meiane på slede, stytting, kjelke og liknande;
    tverrtre som bind i hop to skjæker;
Artikkelside

åme

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje samanheng med ame (2 og amper

Tyding og bruk

særleg: larve av sommarfugl eller bladkvefs, særleg større arter
Artikkelside

ål 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áll, kanskje samanheng med V ål

Tyding og bruk

  1. mørk stripe langs ryggen på dyr
  2. renne, djup fòr i botnen av elv eller innsjø djupål
Artikkelside

åkost, åkoste

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ákast n; etterleddet kanskje av norrønt kǫstr ‘dunge’

Tyding og bruk

  1. jamning (1, 2) til dømes på suppe
  2. røre (1, 1) (av mjøl, mjølk, fløyte o a) til å steikje ymse slags kaker av, til dømes pannekaker og vaflar;
    òg: røre (av fint byggmjøl, rømme og mjølk) til å smørje (krote) på avlettene ved skrivabrødsteiking
Artikkelside

øne

øna

verb

Opphav

jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’; kanskje samanheng med ande (2

Tyding og bruk

  1. stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
    glane, stire måpande, i stor undring eller dumt (på noko)
    Døme
    • bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
    • stå ikkje så og øn!
    • ungane ønte på dei framande
  2. om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
  3. vente og stunde lenge
    Døme
    • kua øner etter mat
  4. gå ikring utan mål;
    tulle ikring
    Døme
    • dei gjekk og ønte oppe heile natta;
    • han ønte seg bort i skogen – tulla seg bort
  5. kjenne seg svimren;
  6. tale fortulla og ugreitt;
  7. refleksivt:
    Døme
    • han står berre og øner seg i arbeidet

Faste uttrykk

  • øne bort
    uvite
  • øne seg inn på
    vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
  • øne seg
    late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas
Artikkelside

ørekyt, ørekyte

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet kanskje same opphav som aur ‘sand, grus’, andreleddet samanheng med I kut

Tyding og bruk

liten karpefisk(art);
Phoxinus phoxinus
Artikkelside

æreskjemmar

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje etter tysk

Tyding og bruk

person som æreskjemmer
Artikkelside

yankee

substantiv hankjønn

Uttale

jænˊki

Opphav

kanskje av nederlandsk Janke, diminutiv av mannsnamnet Jan

Tyding og bruk

  1. opphavleg: person frå Ny-Englandstatane i USA;
    i sørstatane: utnamn på kvit person frå nordstatane
  2. (utnamn på kvit) person frå USA
Artikkelside

y 2

verb

Opphav

norrønt úa (eller kanskje ýja), berre kjent frå preteritum úði; bøyinga y, yr truleg etter kry (3

Tyding og bruk

særleg om små dyr: yrje (2, kry (3
Døme
  • det ydde med makk inni fisken
  • ofte i uttrykk med kry
    • dette kjøtet kjem til å y og kry av makk
Artikkelside
Side 5 av 30