Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
294
oppslagsord
ås
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
áss
;
kanskje
same opphav som
ås
(
1
I)
Tyding og bruk
langvore høgdedrag (med
eller
utan skog)
;
morenerygg
;
låg fjellrygg
Artikkelside
ås
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
áss
;
kanskje
same opphav som
ås
(
2
II)
Tyding og bruk
berebjelke
Døme
golvås
særleg
: horisontal takbjelke
åsane ber taket
;
mønsås
det som noko sviv rundt
;
aksel
(
3
III
, 1)
,
aksling
Døme
hjulås
på plog: (horisontal) bom som går frå den bakre delen (med veltefjøl
o a
) fram til festet for dragkrafta
Døme
plogås
tverrtre som bind i hop meiane på slede, stytting, kjelke
og liknande
;
tverrtre som bind i hop to skjæker
;
aksel
(
3
III
, 2)
Artikkelside
åme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
ame
(
2
II)
og
amper
Tyding og bruk
larve
(
1
I)
;
særleg
: larve av sommarfugl
eller
bladkvefs, særleg større arter
Artikkelside
ål
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
áll
, kanskje
samanheng
med
V ål
Tyding og bruk
mørk stripe langs ryggen på dyr
renne, djup fòr i botnen av elv
eller
innsjø
djupål
Artikkelside
åkost
,
åkoste
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ákast
n
;
etterleddet kanskje av
norrønt
kǫstr ‘dunge’
Tyding og bruk
jamning
(
1
I
, 2)
til dømes
på suppe
røre
(
1
I
, 1)
(av mjøl, mjølk, fløyte
o a
) til å steikje ymse slags kaker av,
til dømes
pannekaker og vaflar
;
òg: røre (av fint byggmjøl, rømme og mjølk) til å smørje (krote) på avlettene ved skrivabrødsteiking
Artikkelside
øne
øna
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
målføre
stå å öna
‘ikkje bli ferdig’
;
kanskje
samanheng
med
ande
(
2
II)
Tyding og bruk
stire lenge sanselaust, fortulla, vilt
eller
tvilrådig
;
glane, stire måpande, i stor undring
eller
dumt (på noko)
Døme
bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover
;
stå ikkje så og øn!
ungane ønte på dei framande
om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
vente og stunde lenge
Døme
kua øner etter mat
gå ikring utan mål
;
tulle ikring
Døme
dei gjekk og ønte oppe heile natta
;
han ønte seg bort i skogen
–
tulla seg bort
kjenne seg svimren
;
svimre
,
øre
(
3
III)
tale fortulla og ugreitt
;
ørske
(
2
II)
,
tøve
refleksivt
:
Døme
han står berre og øner seg i arbeidet
Faste uttrykk
øne bort
uvite
øne seg inn på
vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
øne seg
late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas
Artikkelside
ørekyt
,
ørekyte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
førsteleddet kanskje
same opphav som
aur
‘sand, grus’, andreleddet
samanheng
med
I kut
Tyding og bruk
liten karpefisk(art)
;
Phoxinus phoxinus
Artikkelside
æreskjemmar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje etter
tysk
Tyding og bruk
person som æreskjemmer
Artikkelside
yankee
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
jænˊki
Opphav
kanskje av
nederlandsk
Janke
,
diminutiv
av mannsnamnet
Jan
Tyding og bruk
opphavleg
: person frå Ny-Englandstatane i USA
;
i sørstatane: utnamn på kvit person frå nordstatane
(utnamn på kvit) person frå USA
Artikkelside
y
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
úa
(
eller
kanskje
ýja
), berre kjent frå preteritum
úði
;
bøyinga y, yr truleg etter
kry
(
3
III)
Tyding og bruk
særleg
om små dyr:
yrje
(
2
II)
,
kry
(
3
III)
Døme
det ydde med makk inni fisken
ofte i
uttrykk
med
kry
dette kjøtet kjem til å y og kry av makk
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 30
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100