Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
57
oppslagsord
stråle
2
II
stråla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
sende ut strålar
;
lyse
(
4
IV)
,
skine
Døme
sola, stjernene stråler
;
stråle av glede
i
presens partisipp
:
ein strålande klar himmel
;
vere strålande glad
herleg
(
1
I)
,
vellukka
vi har hatt ein strålande ferie
framifrå
oppnå strålande resultat
;
dei var eit strålande vertskap
sende ut
Døme
omnen stråler (ut) varme
spreie seg
varmen strålte frå oppheta vegger
;
ho stråler av energi og humør
;
frå plassen stråler gatene ut i alle retningar
Artikkelside
stripe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
strípaðr, strípóttr, stríprendr
og
strip
‘stripete tøy’
Tyding og bruk
(tjukk) strek
;
smalt belte, band som skil seg ut i farge
eller
mønster
Døme
bilen fekk ei stripe i lakken
;
ein blå genser med kvite striper
strime
ei stripe av blå himmel
avlangt felt
;
remse
(
1
I)
,
strimmel
Døme
flystripe
;
landingsstripe
;
eigedomen var berre ei smal stripe langs fjorden
Artikkelside
stjerneklar
,
stjerneklår
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har klar himmel med synlege stjerner
Døme
ein
stjerneklar
kveld
Artikkelside
stjerne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stjarna
,
i
tyding
4 frå
engelsk
;
samanheng
med
astronom
og
stella
Tyding og bruk
himmellekam
som er synleg som ein lysande prikk
Døme
ein klar himmel med millionar av stjerner
;
i vest blinka ei stor stjerne
òg i
samansetningar
som
fiksstjerne
kveldsstjerne
morgonstjerne
etter trua på at den innbyrdes stillinga til stjernene når eit menneske blir fødd, avgjer lagnaden for det mennesket
vere fødd under ei lykkeleg stjerne
flimmer
(1)
,
lysglimt
Døme
få eit slag så ein ser stjerner
noko som liknar ei stjerne
Døme
eit juletre med stjerne i toppen
;
eit ord merkt med stjerne
òg i
samansetningar
som
gullstjerne
sjøstjerne
skogstjerne
merke på ein viss standard
campingplassen har tre stjerner
avteikn
ein hest med stjerne i panna
vidkjend person
Døme
ei ny stjerne i langrennssporet
til dømes
filmstjerne
idrettsstjerne
popstjerne
Faste uttrykk
ha ei høg stjerne
vere vel omtykt, stå høgt i kurs (hos nokon)
stå skrive i stjernene
vere fastsett av lagnaden
Artikkelside
skyfri
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan skyer
Døme
skyfri himmel
Artikkelside
skylight
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
skaiˊlait
Opphav
engelsk
av
sky
‘himmel’ og
light
‘lys’
Tyding og bruk
glugg, vindauge i skipsdekk
Artikkelside
sjuande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjaundi
Tyding og bruk
rekkjetal til
sju
;
7.
;
som er nummer sju i ei rekkjefølgje
Døme
den sjuande
(el.
7.) juli
;
Haakon den sjuande
(el.
Haakon 7.
el.
VII)
Faste uttrykk
til sjuande og sist
endeleg
;
til slutt
;
når alt kjem til alt
vere i den sjuande himmel
vere svært glad og lykkeleg
Artikkelside
serenade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
av
sereno
‘klar, lys’ med
;
innverknad
frå
latin
sera
‘sein’,
eigenleg
‘song under open himmel’
Tyding og bruk
musikk
eller
song som blir framført om kvelden
eller
natta utanfor vindauget hos ei dame (som kjærleikserklæring)
musikkstykke i fleire satsar av lettare, underhaldande slag
Artikkelside
sengeforheng
,
sengforheng
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forheng framfor ei (himmel)seng
Artikkelside
regntung
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om skyer, himmel: som inneheld mykje regn
;
om idrettsbane: tung å spele
eller
springe på, på grunn av regn
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100