Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
168
oppslagsord
hekse
2
II
heksa
verb
Vis bøying
Opphav
av
hake
(
2
II)
Tyding og bruk
ete fort, gløype
Døme
hekse i seg maten
tale kvast og bitande, gje kvasse ord
nappe etter med munnen
;
glefse
(
2
II)
Faste uttrykk
hekse utor seg
bruke grov munn
Artikkelside
måtte
måtta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mátta
, av
mega
‘formå, kunne’
Tyding og bruk
ha løyve, høve
eller
grunn til
;
kunne, få
Døme
om eg så må seie det
;
må eg låne pengar av deg?
må eg kome inn?
vere nøydd til
eller
pliktig til
;
skulle
Døme
eg ville ikkje, men eg måtte
;
alle må levere skattemelding
;
du må stå opp no
;
det må gjerast
;
huset må byggjast om
;
det er fælt å måtte seie slikt
;
det må til
vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
Døme
det måtte vere ein draum
;
du må vere sjuk
;
ingen slepp inn, kven det så måtte vere
;
det måtte gå slik
om sterk oppmoding, påminning
eller
åtvaring:
burde
(1)
Døme
du må sjå deg føre!
du må finne deg ein plass
;
du må ikkje seie slikt!
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
måtte du aldri angre!
må hell og lykke følgje deg!
Faste uttrykk
må hende
kan hende, kanskje
må tru
må vite
det gjekk ikkje fort, må tru
;
må tru ho kjem?
må vite
kan ein tenkje, kan du vel skjøne, ser du, sjølvsagt
eg vart trøytt, må vite
Artikkelside
må tru
Tyding og bruk
må vite
;
Sjå:
måtte
Døme
det gjekk ikkje fort, må tru
;
må tru ho kjem?
Artikkelside
løpe
,
laupe
løpa, laupa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlaupa
Tyding og bruk
fare raskt fram på føtene
;
springe
(1)
,
renne
(
4
IV
, 1)
;
til skilnad frå
gå
(
1
I
, 1)
Døme
løpe fort
;
ho løper til skulen
;
dei løper om kapp
;
ho løpte frå dei andre
;
løpe maraton
;
løpe ærend
fly ikring
;
reke rundt
Døme
løpe rundt i bygda
fare sin veg
;
rømme
;
gå frå
Døme
dei kan ikkje løpe frå ansvaret
om ting, sak, førestilling
eller liknande
: vere i rørsle
;
endre form
;
gå
Døme
linjene i biletet løper saman
;
la tankane løpe
om hodyr,
særleg
ku: vise brunst (og pare seg)
om mjølk: bli tjukk
;
oste seg
Faste uttrykk
løpe ut
nå endepunktet
;
gå ut
kontrakten har løpt ut
Artikkelside
gjennom
,
igjennom
preposisjon
Opphav
norrønt
(
í
)
gegnum
;
opphavleg
dativ
av
gjegn
(
2
II)
Tyding og bruk
(inn) frå den eine og (ut) til den andre sida
eller
enden av
Døme
fare gjennom rommet
;
bryte seg gjennom forsvarsverka
;
ho las gjennom boka
;
han sleit seg gjennom dei harde tidene
;
dei snakka seg gjennom natta
frå byrjing til slutt
;
under
(
2
II
, 8)
Døme
her har skjedd mykje opp gjennom tidene
;
gjennom mellomalderen
;
gjennom alle år
ved hjelp av
;
via
Døme
dei tinga billettar gjennom reisebyrået
;
eg fekk vite det gjennom andre
Faste uttrykk
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
gå gjennom
halde ut
;
erfare
(1)
,
lide
(
2
II
, 1)
ho har gått gjennom mykje dei siste åra
granske eller vurdere frå byrjing til slutt
dei gjekk gjennom sakspapira
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
pløye gjennom
lese ei bok eller eit dokument snøgt
han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
sjå gjennom fingrane med
la passere (ustraffa)
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
skine gjennom
kome til syne gjennom noko som dekkjer
skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
vere mogeleg å merke
;
vere klart
det skein gjennom at han var skuffa
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjære gjennom denne saka
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
trengje gjennom
bli høyrd
;
få merksemd
kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin
;
eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
tvers gjennom
fullt og heilt
;
fullstendig
eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
Artikkelside
sjå gjennom
Tyding og bruk
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
;
Sjå:
gjennom
,
sjå
Artikkelside
eld
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eldr
Tyding og bruk
flamme
(
1
I
, 1)
frå noko som brenn ved høg temperatur
;
loge
(
2
II)
,
fyr
(
2
II
, 1)
Døme
setje eld på huset
;
sprute eld
haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn
;
bål
Døme
gjere opp eld
;
sitje rundt elden
avfyring av
skytevåpen
;
skyting
Døme
opne eld
sterk glans, glød
Døme
ha eld i auga
som etterledd i ord som
moreld
lidenskap
,
kraft
(
1
I)
,
begeistring
Døme
kjærleikens eld
Faste uttrykk
bli herre over elden
få kontroll over brann
brannmannskapa er no herre over elden
frå oska til elden
frå vondt til verre
det var som å gå frå oska til elden
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
i elden
i kamp
;
midt i striden
soldatane måtte i elden
(stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
bandet skal snart i elden
ingen røyk utan eld
det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
kome under dobbel eld
bli skoten på eller overfallen frå to kantar
i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
leike med elden
å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
dei visste at dei leikte med elden
opne eld
begynne å skyte
puste til elden
prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
som eld i tørt gras
svært fort
rykta spreidde seg som eld i tørt gras
som eld og vatn
heilt ulike
dei er som eld og vatn
Artikkelside
lynfort
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svært fort
;
lynrask
Døme
kaste eit lynfort blikk på nokon
brukt som
adverb
handle lynfort
;
tenkje lynfort
Artikkelside
lynande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lyn
og
lyne
(
1
I)
Tyding og bruk
som minner om det kraftige lysglimtet frå lyn
Døme
ho såg på han med lynande auge
brukt som
forsterkande
adverb
: svært
Døme
lynande
fort
;
vere
lynande
flink
Artikkelside
fart
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vart
,
samanheng
med
fare
(
2
II)
;
same opphav som
ferd
Tyding og bruk
hastigheit noko eller nokon flyttar seg i
;
hurtigheit
Døme
farten på bilen
;
farten aukar
;
ha god fart
;
setje opp farten
det at noko eller nokon er i rørsle
;
gang
Døme
toget er i fart
;
ta fart og hoppe
;
eg er i farten!
ferdsel, reise, tur, trafikk
som etterledd i ord som
fraktfart
gjennomfart
langfart
luftfart
skipsfart
høgt tempo
;
fres, driv, hast, liv
Døme
få fart på noko
;
ei jente med fart i
;
ikkje kunne svare i farten
;
ho kom seg ut i ein viss fart
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
i full fart
fort
;
hurtig
bilen kom i full fart
;
gjere noko i full fart
stå på farten
skulle til å fare
vere på farten
vere på reise
når du er på farten, er lydbok flott
vere i aktivitet
han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100