Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 64 oppslagsord

ende opp

Tyding og bruk

til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle eller liknande;
få som endeleg resultat;
Sjå: ende
Døme
  • bilete som endar opp på internett;
  • ende opp i kaos;
  • stadig fleire barn endar opp med delt bustad;
  • ho enda opp som gartnar

gje opp anden

Tyding og bruk

døy;
Sjå: ande
Døme
  • den gamle karen gav opp anden til slutt

til sjuande og sist

Tyding og bruk

heilt til slutt;
Sjå: sist

frå først til sist

Tyding og bruk

tvers gjennom, frå byrjing til slutt;
Sjå: først
Døme
  • det var ei fantastisk bok, frå først til sist

til sjuande og sist

Tyding og bruk

endeleg;
til slutt;
når alt kjem til alt;
Sjå: sjuande

stå distansen ut

Tyding og bruk

halde ut til slutt utan å dabbe av;
Sjå: distanse
Døme
  • må øve på å stå distansen ut;
  • vilje til å stå distansen ut

først 3, fyrst 4

adverb

Opphav

norrønt fyrstr, opphavleg superlativ av før (3; jamfør førre

Tyding og bruk

  1. tidlegast;
    før noko anna;
    i byrjinga
    Døme
    • først går vi på kafé, og så på kino;
    • aller først må vi pakke;
    • først på dagen
  2. ikkje før
    Døme
    • eg reiser først i morgon;
    • først no skjønar eg det
  3. Døme
    • du får bli ei stund når du først har reist så langt;
    • er ein først i form, går alt lett
  4. som den eller det første i rekkjefølgje
    Døme
    • lande med beina først;
    • stå først i rekkja;
    • kome først i mål

Faste uttrykk

  • den som kjem først til mølla, får først male
    den som er først ute, får noko først;
    det har fordelar å vere først ute
  • då først
    ikkje før
    • då først kunne eg tenkje klart
  • frå først til sist
    tvers gjennom, frå byrjing til slutt
    • det var ei fantastisk bok, frå først til sist
  • først av alt
    aller først; framfor alt
    • først av alt vil eg få takke alle som kom
  • først og fremst
    framfor alt, særleg
    • først og fremst må vi vere rolege
  • først som sist
    utan utsetjing
    • dei kan like godt seie sanninga først som sist
  • først til mølla
    brukt for å seie at den som er først ute, får noko først;
    jamfør den som kjem først til mølla, får først male
    • det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
  • no først
    ikkje før no
    • no først merka han at han var utsliten

endeleg

adjektiv

Opphav

norrønt endaligr; jamfør lågtysk endelik

Tyding og bruk

  1. som har ein ende;
    avgrensa
    Døme
    • endelege storleikar
  2. gjeldande til slutt;
    Døme
    • avgjerda er endeleg;
    • eit endeleg standpunkt;
    • det endelege utfallet av saka
    • brukt som adverb:
      • saka er endeleg avgjort
  3. brukt som adverb: til sist, omsider
    Døme
    • endeleg kom dei da;
    • endeleg vart eg ferdig med arbeidet
  4. brukt som adverb: svært gjerne, plent (3);
    Døme
    • når du endeleg vil, så;
    • gløym endeleg ikkje dette!

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

  1. ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
    Døme
    • enden på tauet;
    • i enden av gata;
    • sitje ved enden av bordet;
    • bygda ligg i enden av ein fjord
  2. Døme
    • setje seg på enden;
    • liggje med enden i vêret
  3. det at noko sluttar;
    Døme
    • stien tok ende;
    • ein krig utan ende;
    • det er ikkje ende på dystre meldingar;
    • få ende på noko

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    full kontroll
    • leiinga har bukta og begge endane
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • for ende
    over det heile
    • slå ned skogen for ende;
    • ulven tok sau for ende
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • gjere ende på
    få slutt på noko;
    gjere til inkjes, øydeleggje;
    drepe
    • gjere ende på fattigdomen;
    • han gjorde ende på alle kaninane;
    • ho gjorde ende på livet
  • lause endar
    tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
    uavklara spørsmål
    • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
    • i fullt virvar
      • setje huset på ende;
      • byen stod på ende
  • til endes
    heilt til slutten;
    til ende
    • fem dagar til endes;
    • dei festa natta til endes;
    • 12 års skulegang er til endes
  • til ende
    heilt til slutten;
    til endes
    • dei festa fire dagar til ende;
    • føre saka til ende;
    • lese boka til ende
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

ende 4

enda

verb

Opphav

norrønt enda; av ende (1

Tyding og bruk

  1. gjere slutt på;
    Døme
    • han enda livet sitt for eiga hand
    • brukt som adjektiv
      • flytte heim etter enda studium
  2. ta ende;
    slutte på ein særskild måte;
    få som endepunkt
    Døme
    • krigen enda i 1945;
    • møtet enda i kaos;
    • filmen endar godt;
    • ordet endar på ‘t’;
    • han enda som biskop;
    • bilen enda i sjøen

Faste uttrykk

  • ende opp
    til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle eller liknande;
    få som endeleg resultat
    • bilete som endar opp på internett;
    • ende opp i kaos;
    • stadig fleire barn endar opp med delt bustad;
    • ho enda opp som gartnar
  • ende sine dagar
    slutte å eksistere;
    døy
    • ho enda sine dagar i 1920;
    • flyet enda sine dagar på ein fjelltopp