Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
104
oppslagsord
utakk er verdas løn
Tyding og bruk
du får inga takk for det gode du gjer
;
Sjå:
løn
Artikkelside
sist
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
síðastr
;
jamfør
sist
(
2
II)
Tyding og bruk
som kjem til slutt
Døme
gå siste året på skulen
;
siste frist
;
sende ei siste helsing
brukt som substantiv
ho hadde vore sjuk i det siste
som utgjer resten av noko
Døme
bruke siste mjølet
dårlegast, lågast
Døme
siste sort
som går nærmast føre
;
førre
Døme
sist veke el. siste veka
;
takk for siste brevet ditt
Faste uttrykk
den siste til å
den som har minst grunn til å
eg skal vere den site til å klage
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
liggje på det siste
vere nær ved å døy
syngje på siste verset
gå mot slutten
Artikkelside
mangeslags
,
mangslags
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ymis, ulik
Døme
mangeslags folk kom innom
;
du skal ha så mangeslags takk for dette!
Artikkelside
lag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lag
;
samanheng
med
leggje
Tyding og bruk
masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko
;
dekke, belegg
Døme
eit tynt lag måling
;
eit lag med krem
;
vere dekt av eit lag med støv
kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre
;
sjikt
Døme
ei blautkake med tre lag
;
leggje veden i fleire lag
;
ha på seg mange lag med klede
sosial gruppe i eit samfunn
;
samfunnslag
Døme
studentar frå høgare sosiale lag
;
møte menneske frå alle lag i samfunnet
krins av menneske i eit område som høyrer saman
som etterledd i ord som
bygdelag
grannelag
nabolag
sosialt samvær
;
samkome, fest, selskap
Døme
vere i godt lag
;
takk for laget!
halde nokon med lag
;
halde lag for nokon
flokk som arbeider saman
;
organisasjon, samskipnad, klubb
som etterledd i ord som
arbeidslag
bondelag
mållag
salslag
gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
Døme
det beste laget vann
som etterledd i ord som
idrettslag
landslag
måte å fare fram mot nokon på
;
(god) måte å gjere noko på
;
grep
(4)
Døme
ha godt lag med noko
;
ha lag med ungar
med preposisjonen
i
og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
Døme
i meste laget
;
i minste laget
;
boka er i lengste laget
;
klokka sju er i tidlegaste laget
;
løna var i knappaste laget
ibuande eigenskap
;
veremåte
;
tendens
Døme
ha eit underleg lag med auga
;
ha lag til å leggje på seg
som etterledd i ord som
ganglag
hjartelag
sinnelag
humør
(1)
,
sinnstilstand
Døme
vere i godt lag
Faste uttrykk
dei breie laga
den store mengda av folk
;
massane
;
folk flest
dei breie laga av folket
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka
;
eg vart sint og gav han det glatte lag
gjere nokon til lags
føye seg etter nokon
;
tilfredsstille nokon
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
halde noko ved lag
syte for at noko er uendra eller i stand
halde kollektivtrafikken ved lag
midt i laget
middels
skilje lag
gå frå kvarandre
spele på lag
samarbeide
stå ved lag
halde seg uendra
;
vare ved
;
gjelde
tilbodet står ved lag
ute av lage
ikkje som vanleg
;
i ulage
eg er ute av lage
Artikkelside
kvasstakka
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
takk
(
2
II)
Tyding og bruk
med
kvasse
(
2
II)
takkar
Døme
eit kvasstakka reinsdyrhorn
Artikkelside
følgje
2
II
,
følge
2
II
,
fylgje
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fylgi
nøytrum
;
av
følgje
Tyding og bruk
det å
følgjast åt
;
samvære
(1)
,
lag
(5)
Døme
skal me slå følgje til skulen?
dei kom i
følgje
;
få
følgje
heim
;
takk for følgjet!
person eller personar som følgjer noko, nokon eller kvarandre
Døme
kvar vart det av
følgjet
mitt?
kongen og
følgjet
hans
;
det kjem eit
følgje
etter vegen
som etterledd i ord som
brurefølgje
likfølgje
reisefølgje
Faste uttrykk
ha fast følgje
vere i eit
forhold
(3)
;
vere
kjærast
halde følgje
halde same fart eller nivå
han greidde ikkje å halde følgje med lagkameraten
i flokk og følgje
mange saman
;
i store mengder
dei kjem i flokk og følgje
Artikkelside
greie
3
III
greia
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
greiða
;
av
grei
og
samanheng
med
reie
(
4
IV)
Tyding og bruk
få i orden
;
ordne
(1)
Døme
greie garnet
;
ho måtte greie med det sjølv
vere i stand til
;
klare, meistre, orke
Døme
greie å gå
;
greie presset
;
greie eksamen
gjere opp
;
betale
Døme
greie rekningane
kjemme
(
2
II)
Døme
greie håret
sele
(
2
II)
Døme
greie på hesten
Faste uttrykk
greie opp i
ordne opp i
;
løyse, takle
ha viktige ting å greie opp i
greie seg
vere nok
takk, det greier seg
;
helvta får greie seg
klare seg
greie seg godt
;
våren kom seint, men plantene greidde seg
greie ut om
leggje ut om
;
forklare
ho greidde ut om prosjektet
Artikkelside
greie seg
Tyding og bruk
Sjå:
greie
vere nok
Døme
takk, det greier seg
;
helvta får greie seg
klare seg
Døme
greie seg godt
;
våren kom seint, men plantene greidde seg
Artikkelside
jau
,
jo
3
III
interjeksjon
Opphav
norrønt
jaur
Tyding og bruk
brukt til å stadfeste det positive innhaldet i eit nektande spørsmål
Døme
kjem du ikkje? Jau da
;
er han ikkje rik? Jau, særs rik
brukt for å uttrykkje ei avgjerd trass i eit forbod
Døme
ikkje gjer det! Jau, eg vil
brukt for å ta attende ei føregåande nekting
Døme
eg vil ikkje tenkje meir på dette no. Jau, eg må!
brukt som svarord på spørsmål som i forma er positivt
Døme
korleis går det? Jau takk, berre bra
;
kjem du deg no? Jau, eg gjer da det
brukt som innleiingsord for å slå fast noko
Døme
jau, no skal du sjå
;
jau, han var visst venta
;
jau, ungdomen – det er framtida!
brukt som ironisk stadfesting av ei utsegn
Døme
jau, du er meg ei fin ei!
jau, vi må tru at han blir til noko!
Artikkelside
ja
2
II
interjeksjon
Opphav
norrønt
já
Tyding og bruk
brukt som samtykkjande
eller
stadfestande svarord
Døme
kjem du? Ja
;
ja takk
;
Marta? Ja, her er eg
;
ja, det er sikkert
brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
Døme
dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det
;
vinne, ja, det skal vi!
brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
Døme
no går det bra, ja!
riktig, ja!
var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja
;
det er sant, ja
brukt for å uttrykkje tvil
Døme
ja, kven veit
;
ja, måtte du eigenleg det?
ja, nei, sanneleg om eg veit
brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
Døme
ja, ja, ja, eg kjem no
;
ja da, ja da, la oss gjere som du vil
brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
Døme
ja ja, så får vi vel gå, da
brukt for å innleie og framheve ei utsegn
Døme
ja, dette skulle vere noko for deg
;
ja, her er det skjedd store endringar!
ja, du kan berre prøve!
brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
Døme
ja, det var no det
;
ja, så får du ha det, da
brukt for å uttrykkje at ein slår fast
eller
held fast på noko
Døme
ja, no skal det verkeleg bli godt med mat
;
dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
brukt for å slå fast ei kjensgjerning
Døme
akk ja, no er snart sommaren gått i år òg
;
å ja, du slår òg!
brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
Døme
han er sparsam, ja reint gjerrig
Faste uttrykk
seie ja og amen
gå med på noko (utan atterhald)
til dette kan eg berre seie ja og amen
seie ja og ha
ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar
;
jamfør
jaha
takke ja
ta imot
takke ja til tilbodet
;
eg vart invitert og takka ja
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100