Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
163
oppslagsord
-morfi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
morphe
‘form’
Tyding og bruk
suffiks
i substantiv som nemner noko med slik form eller skapnad som førsteleddet seier
;
i ord som
dimorfi
og
polymorfi
Artikkelside
-morf
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gresk
morphe
‘form’
Tyding og bruk
suffiks
i adjektiv for det å vere forma slik førsteleddet seier
;
i ord som
isomorf
,
heteromorf
og
xeromorf
Artikkelside
mon-
prefiks
Tyding og bruk
prefiks
(1)
som seier at det finst éin av noko
;
i ord som
monark
;
jamfør
mono-
Artikkelside
kor
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kórr
,
gjennom
mellomalderlatin
;
frå
gresk
khoros
‘kordans’
Tyding og bruk
gruppe som syng ein-
eller
fleirstemmig
;
songlag
Døme
syngje i kor
;
eg er med i eit blanda kor
gruppe av bakgrunnssongarar for ein vokalist
i pop- og jazzmusikk: improvisert spel
Døme
køyre kor
flokk som seier noko samstundes
Døme
skrike i kor
;
dei protesterte i kor
musikkstykke for
kor
(
1
I
, 1)
;
refreng
Døme
alle song med på koret
del av kyrkja der altaret står (og der kyrkjekoret ofte held til)
Døme
presten står framme i koret
i antikken: personar som laga framsyningar med song og dans
;
personar som medopplevde og kommenterte handlinga i eit drama med songen og dansen sin
Artikkelside
heite
2
II
heita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heita
Tyding og bruk
ha til namn
Døme
han heiter Mohamed
;
kva heiter du?
ho heiter Eli etter bestemor si
;
kva heitte firmaet du arbeidde for?
hovudstaden i Noreg heiter Oslo
;
det fjellet heiter Oksskolten
;
avisa heiter Agderposten
;
det er så sant som eg heiter Sara
kallast
Døme
det er noko som heiter moral
;
det er ikkje noko som heiter vil ikkje
;
ho er veldig interessert i alt som heiter sport
;
dei eig ikkje det som heiter samvit
;
jobben tappa meg for alt som heiter energi
ha som (korrekt) språkleg nemning
Døme
kva heiter ‘tog’ på tysk?
det heiter ‘nitid’, ikkje ‘nitidig’
Faste uttrykk
det heiter så
folk seier at det er slik
;
slik er tradisjonen
det heitest så at han skal gifte seg
;
det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
heite seg
bli sagt
det heiter seg at han drog til Amerika
som det heiter
som det blir kalla
;
som det ofte blir sagt
ho er designar, som det heiter
;
ærlegdom varer lengst, som det heiter
Artikkelside
det heiter så
Tyding og bruk
folk seier at det er slik
;
slik er tradisjonen
;
Sjå:
heite
Døme
det heitest så at han skal gifte seg
;
det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
Artikkelside
haldbarheitsdato
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dato som seier kor lenge ei vare er
haldbar
(1)
Døme
kan du sjekke haldbarheitsdatoen på yoghurten?
Artikkelside
objektivisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
objektiv
(
2
II)
og
-isme
Tyding og bruk
i
filosofi
: lære som seier at det finst sanningar og verdiar utan omsyn til eit erkjennande subjekt
;
motsett
subjektivisme
(1)
etisk haldning som går ut på at det finst objektive verdiar og normer
Artikkelside
føre
4
IV
føra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fǿra
,
opphavleg
‘få til å fare’
Tyding og bruk
flytte frå eitt punkt til eit anna
;
bringe
(
3
III
, 1)
,
frakte
(1)
,
transportere
(1)
Døme
båten fører folk og gods
;
gassen blir ført i land på Nord-Jæren
vise veg frå eitt punkt til eit anna
;
gje tilgjenge (til)
Døme
stigen fører opp på loftet
;
den smale trappa som fører ned i kjellaren
;
vegen fører opp til huset
få til å nå ein viss tilstand eller situasjon
;
føre med seg, få til følgje
;
resultere i
Døme
prisauken har ført til lågare forbruk
;
eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom
;
krangling fører ingen stad
;
ho har ført laget sitt til seier
;
føre skam over familien
påverke til å flytte seg i ei viss retning
;
leie
(
3
III
, 2)
,
drive
(
3
III
, 5)
,
styre
(
2
II
, 1)
Døme
føre buskapen på beite
;
eg kan både føre og følgje i vals
;
bli ført bort frå området
;
musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre
;
føre vitne for retten
stå i brodden for
;
leie
(
3
III
, 3)
,
styre
(
2
II
, 2)
,
kommandere
(2)
Døme
føre ein hær
;
kapteinen fører skipet
drive med (over lengre tid)
;
utføre, gjere
Døme
partiet fører ein egoistisk politikk
;
føre falske rykte
;
føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet
;
eg har ført samtaler med fleire ulike bankar
;
føre krig
;
føre eit sorglaust liv
skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
Døme
føre tilsyn med noko
;
vi fører statistikk over import og eksport
;
fører du dei nye namna på lista?
verksemda fører både budsjett og rekneskap
ha til sals
;
vere utstyrt med
Døme
forretninga fører ikkje denne vara
;
vi har lenge ført mjølk frå to meieri
;
skipet fører lanterne, segl og norsk flagg
Faste uttrykk
føre an
gå i brodden (for)
;
gå først
det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen
;
sjefen førte an ut døra
føre bak lyset
narre, lure, villeie
føre fram
gje (positivt) resultat
;
lykkast
omlegginga førte fram
;
vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
spele eller syne fram eit skodespel eller liknande
;
framføre
(
2
II)
føre med seg
få som følgje, resultat eller konsekvens
tiltaket fører ingenting godt med seg
;
parasitten som fører med seg sjukdomen
føre opp
byggje (ei bygning)
planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
skrive ned på liste eller liknande
alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje
;
prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
føre over
overføre
føre over mannskap til ei anna avdeling
;
kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
føre seg
te seg, oppføre seg
;
fare fram
ho fører seg med ære
;
eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
ha mykje å seie
vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan særleg resultat
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
mykje til kar
svært til kar, ein grepa kar
mykje vil ha meir
har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100