Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 51 oppslagsord

uskildrande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan skildrast med ord;
    • ei uskildrande kjensle
    • uskildrande ståk

titanisk

adjektiv

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som toler mykje, varer lenge;
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke klede, sko
    • som toler stor påkjenning
      • sterke nervar
  2. som har sterk (muskel)kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • sterk som ein bjørn;
    • bilen har sterk motor
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
    • med stor innverknad, handlekraftig
      • vere den sterke mannen i regjeringa
    • fast
      • vere sterk i trua;
      • ha ein sterk vilje
  4. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel;
    • filmen hadde mange sterke scener
    • intens, kraftig
      • sterk lyd, musikk;
      • sterk varme;
      • sterk storm
    • ofseleg, overhendig
      • vere i sterk sinnsrørsle
    • som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  5. Døme
    • (ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  6. med kraftig lukt, smak, verknad
    Døme
    • sterk kaffi, medisin;
    • sterkt brennevin
    • som substantiv: alkohol
      • aldri smake sterkt
  7. i språkvitskap:
    Døme
    • sterke former av adjektivubundne former

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga; jamfør linn og svak
  • sterke substantiv
    substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga

stormenne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stórmenni

Tyding og bruk

rik eller mektig mann

stormektig

adjektiv

Tyding og bruk

svært mektig

stormannsgalskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hjerne- og ryggmergsliding som ofte syner seg med at ein trur ein er rik, fornem og mektig
  2. det å vilje gje inntrykk av at ein har betre råd enn det ein i røynda har
    Døme
    • bilkjøpet var eit utslag av stormannsgalskap

storfelt

adjektiv

Opphav

av felle (3

Tyding og bruk

  1. som gjev eit ageleg inntrykk;
    imponerande
    Døme
    • eit storfelt utsyn
  2. som slår stort på;

stordom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i overført tyding: det å vere stor, mektig, romsleg (2);
Døme
  • syne stordomen sin med å tilgje;
  • i all sin stordom

slugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med slo (1

Tyding og bruk

stor og svær kar;
mektig kropp

sabb

substantiv hankjønn

Opphav

av sabbe (2

Tyding og bruk

  1. seinvoren person;
    sjuskete, uflidd mann
  2. stor og kraftig kar
  3. mektig, rik mann