Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
76
oppslagsord
kjøtpålegg
,
kjøttpålegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pålegg
(2)
av
kjøt
(2)
Døme
eg liker godt skinke og anna kjøtpålegg
Artikkelside
konkurrere
konkurrera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
concurrere
‘springe, strøyme saman’
Tyding og bruk
kappast
om å vinne ein
konkurranse
(1)
;
tevle
(1)
Døme
konkurrere om førsteplassen
;
konkurrere med nokon
;
mange liker å konkurrere og prestere
brukt som adjektiv:
konkurrerande lag
gå inn for å vere
konkurransedyktig
på ein marknad
Døme
konkurrere om kundane
brukt som adjektiv:
konkurrerande bedrifter
Faste uttrykk
konkurrere på noko
bruke noko som
konkurransefortrinn
konkurrere på pris
;
dei bør konkurrere på kvalitet og vareutval
konkurrere ut
vinne over
konkurrentar
nye store kjeder kan konkurrere ut eksisterande verksemder
trengje unna
raudrev kan konkurrere ut fjellreven
Artikkelside
katt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kǫttr
;
i tydinga ‘pisk’ av
engelsk
cat
(
o’ nine tails
)
Tyding og bruk
lite husdyr og kjæledyr av
kattefamilien
;
huskatt
;
jamfør
katte
(
1
I
, 1)
Døme
katten freste mot hunden
;
kattar og hundar er dei vanlegaste kjæledyra våre
;
ho klappa katten på den mjuke pelsen
;
katten vår liker seg best under omnen
som etterledd i ord som
angorakatt
fjøskatt
rasekatt
skogkatt
rovdyr av
katteslekt
;
villkatt
(1)
noko som liknar
eller
minner om ein
katt
(1)
som etterledd i ord som
apekatt
havkatt
røyskatt
pisk
(
1
I
, 1)
med (som oftast) ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
Døme
katt var ein vanleg straffereiskap brukt til kakstryking
stor
talje
(
1
I)
til å heise opp ankeret med
;
jamfør
katte
(
2
II
, 2)
Faste uttrykk
få katten
få avskil
;
få sparken
gje katten i
ikkje bry seg om noko eller nokon
;
gje blaffen i
hengje bjølla på katten
utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
ikkje gjere ein katt fortred
ikkje gjere nokon noko vondt
;
vere heilt ufarleg
kattens leik med musa
kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
kjøpe katten i sekken
ikkje vite kva ein får
;
bli lurt
leike katt og mus
ikkje la seg fange
tjuvane leikte katt og mus med politiet
nihala katt
pisk med ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
når katten er borte, dansar musene på bordet
når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
sleppe katten ut av sekken
røpe ei hemmelegheit
kome med ei sensasjonell opplysing
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
som katten rundt den varme grauten
som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av
;
som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside
eventyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ævintýr
(
r
)
,
gjennom
lågtysk
;
frå
mellomalderlatin
adventura
‘hending’
Tyding og bruk
folkeleg, oppdikta forteljing utan tid- og heimfesting, og der grensene mellom fantasi og røyndom er viska ut
Døme
han liker å lese eventyr
;
bestemor fortel eventyr for ungane
;
kjenner du eventyret om guten og trollet?
spennande hending
;
vågestykke
Døme
dra på eventyr
;
dei har kasta seg ut i eit økonomisk eventyr
affære
(2)
Døme
ha små eventyr
;
han har hatt nokre eventyr på si
noko underfullt
;
noko utruleg vakkert
;
draum
Døme
landskapet er eit eventyr
;
dei tek eit friår for å oppleve eventyret
;
ho hadde på seg eit eventyr av ein kjole
Artikkelside
hos
preposisjon
Opphav
trykklett form utvikla av
hus
Tyding og bruk
i heimen eller huset til
;
på ein stad
;
hjå
(1)
Døme
overnatte hos oss
;
heime hos far og mor
;
dei var på besøk hos naboen
i forretning, verksemd, institusjon
eller liknande
Døme
handle hos kjøpmannen
;
dei har vore kunde hos firmaet i ti år
;
ho var i forhøyr hos politiet
;
arbeide hos bakaren
;
gå i lære hos snekkaren
;
få audiens hos paven
;
ha pengar til gode hos nokon
i ei gruppe
;
blant
Døme
hos dei unge er slike haldningar vanlege
;
hos oss et vi pizza på laurdagar
;
ho har stor tillit hos veljarane
som høyrer til, er knytt til, som finst i
eller
på
;
hjå
(4)
Døme
blodsystemet
hos
fiskane
;
språket
hos
Ibsen
;
feilen ligg
hos
meg
ved sida av
;
like ved
;
i lag med
Døme
eg sat hos han da han var sjuk
;
katten liker seg best på fanget hos meg
i hugen til
;
i sinnet til
Døme
ho møtte stor sympati hos dei
;
han innynda seg hos oss
Artikkelside
bite i det sure eplet
Tyding og bruk
finne seg i noko ein ikkje liker
;
Sjå:
bite
,
eple
Artikkelside
drive på med
Tyding og bruk
halde på med
;
gjere
;
drive med
(3)
;
Sjå:
drive
Døme
få drive på med det ein liker best
Artikkelside
herskesjuk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som liker å
herske
(1)
over andre
;
maktsjuk
Artikkelside
herreselskap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samkome for menn
;
jamfør
selskap
(2)
Døme
vere beden i herreselskap
samvær med ein mann
;
jamfør
selskap
(1)
Døme
ho liker herreselskap
Artikkelside
elskar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
elskari
Tyding og bruk
mann som ein person har eit seksuelt forhold til utan at dei er gifte
eller
sambuande
Døme
ho hadde mange elskarar
;
han har ein yngre elskar
person som har eit seksuelt forhold til ein annan
;
person i eigenskap av seksualpartnar
Døme
dei er ektefellar og elskarar
;
ein dårleg elskar
;
alle kan bli gode elskarar
person som liker noko svært godt
;
ven
(
1
I
, 4)
Døme
ein elskar av saksofonjazz
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100