Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 48 oppslagsord

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Døme
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Døme
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Døme
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det skal/må gudane vite
    det anar eg ikkje
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    • brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    • sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til

betrevitande, betrevetande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som trur ein skjønar og veit meir enn andre
    Døme
    • betrevitande debattleiarar
  2. som gjev uttrykk for eller er prega av trua på at ein skjønar og veit meir enn andre
    Døme
    • betrevitande haldningar

fellesnemnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dersom ein skal addere brøkar med forskjellige nemnarar, må ein først finne fellesnemnaren
  2. raud tråd;
    forhold, sak, ting som er eit bindeledd for noko som elles er splitta
    Døme
    • trua på ei kraft utanfor mennesket er ein fellesnemnar for dei fleste religionar

von 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Tyding og bruk

  1. det at noko er rimeleg, truleg, tenkjeleg
    Døme
    • det er von og inga visse;
    • det er von det blir sein vår;
    • det er størst von til detdet er mest rimeleg
  2. (tru på) mogleg (tenleg eller skadeleg) hending i framtida;
    Døme
    • det er von både til vinst og tap;
    • bu seg på alle voner
  3. det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;
    det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
    håp; jamfør vonom
    Døme
    • svaret hennar kveikte voner for han;
    • von er fattigmanns rikdom;
    • gjere seg falske voner;
    • leve i vona
  4. noko som lovar godt;
    noko(n) som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
    Døme
    • oljen er vår von;
    • det er von i hengande snøre
  5. stad der ein kan gjere god fangst, få stor grøde og liknande
    Døme
    • dei fiska i alle vonene

Faste uttrykk

  • kome or vona
    miste trua
  • på alle voner
    for å vere heilt trygg
  • på begge voner
    på det uvisse
  • på vona
    på slump, på lykke og fromme
  • vones før
    før ein ventar det, heller snart
  • våga vona
    late det stå til

vakle

vakla

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med vagge (2

Tyding og bruk

  1. stå, gå ustøtt;
    halde på å falle
    Døme
    • ho vakla og fall;
    • kjeglene stod og vakla;
    • gå med vaklande steg
    • i overført tyding:
      • eit styre på vaklande føter
  2. vere usikker, tvisinna;
    ha vanskeleg for å ta ei avgjerd
    Døme
    • vakle i ei avgjerd;
    • vakle i trua;
    • vaklande rettskriving

unitarisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. protestantisk rørsle som held fast ved trua på éin guddom, men vrakar dogma om treeininga og Kristi guddom
  2. i medisin: lære om at alle sjukdomar kjem av same bakterien

udødeleg, udøyeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kjem bort eller blir gløymd;
Døme
  • trua på ei udødeleg sjel;
  • eit udødeleg diktverk

tru 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trú; samanheng med trygg og trøyst

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er mi (faste) tru at det er slik;
    • leve i den (lykkelege) tru(a) at alt er i orden
  2. tiltru, tillit (til at noko(n) skal utvikle seg positivt), god von
    Døme
    • ha god, dårleg, stor, lita, inga tru på noko(n);
    • miste trua på at det skal lykkast
  3. religiøs overtyding;
    mytisk førestilling
    Døme
    • barnetru;
    • folketru;
    • gudstru;
    • ov(er)tru;
    • åndetru;
    • den kristne trua;
    • trua på Gud;
    • miste trua;
    • vere sterk, veik i trua;
    • trua på underjordiske
    • om tilsvarande overtyding eller livssyn
      • alle blir sæle i si tru
  4. Døme
    • love noko på tru og ære

Faste uttrykk

  • få ein på trua
    overtelje ein (til å gjere noko)
  • i god tru
    utan å vite korleis stoda verkeleg er
    • gjere ein avtale i god tru

trudomssak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sak, tilhøve som gjeld den religiøse trua
Døme
  • toleranse i trudomssaker

syrgje, sørge, sørgje

syrgja, sørga, sørgja

verb

Opphav

norrønt syrgja; av sorg

Tyding og bruk

  1. ha sorg
    Døme
    • syrgje på, over ein (som er avliden);
    • syrgje over tapet av ein ven
    • bere sorg for
      • ho gjekk i svart da ho sørgde over mannen sin
  2. syte (2, 3) for, passe på
    Døme
    • syrgje for seg og sine

Faste uttrykk

  • syrgje ein av
    ha sorg for ein i den trua at han el. ho er bortkomen
  • syrgje for
    ta seg av (at noko går i orden)