Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 53 oppslagsord

slepelys, slepeljos

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(sterkt) lys langsmed flate;
Døme
  • ujamn sparkling ser ein lett om ein bruker slepelys

appelsinhud

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ujamn, ruglete hud (som liknar skalet på appelsinar);
jamfør cellulitt

årvand

adjektiv

Opphav

av år (3 og vand (2

Tyding og bruk

om jord, veksestad: som gjev ujamn, usikker avling frå år til år, motsett årsikker
Døme
  • ein årvand åker

vaskebrett

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brett (2

Tyding og bruk

  1. riflete plate til å gni vask (2)
    Døme
    • balje og vaskebrett
  2. ujamn, småbølgjete vegbane
    Døme
    • dårleg grusveg med vaskebrett

urein

adjektiv

Tyding og bruk

  1. skiten, tilsulka
    Døme
    • ureine hender, koppar;
    • ureint vatn
  2. i visse truer eller religionar: rekna som syndig, uverdig eller smitta og derfor farleg eller noko ein må halde seg heilt borte frå
    Døme
    • dei kastelause blir rekna for å vere ureine;
    • urein mat;
    • ureine dyr;
    • kvinna vart rekna for urein etter fødselen
    • som skriv seg frå djevelen:
      • ureine ånder
  3. Døme
    • ureint farvatnsjø med skjer, båar og liknande;
    • urein sikt;
    • ureint vêrgrugge
  4. iblanda feil;
    Døme
    • ein urein tonelitt falsk;
    • syngje, spele ureint;
    • urein uttale;
    • ureint språk;
    • ureine fargar;
    • bruke ureine metodar
  5. Døme
    • leve (eit) ureint (liv);
    • ureine tankar

Faste uttrykk

  • urein hud
    hud med kviser og liknande
  • ureint trav
    galopp i travrenn; brot på reglane

uregelrett

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje regelrett;
    avvikande, ujamn
    • uregelrett puls
  2. i språkvitskap: som fell utanom dei vanlege bøyingstypane
    • uregelrett substantiv, verb, fleirtal, fortid, komparativ, bøying

ujamnskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ujamn;
hump(ar), skrukke(r);

ulike

adjektiv

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • ulike tal
    tala 1, 3, 5 osv., oddetal

trake, traké

substantiv hankjønn

Uttale

trakeˊ

Opphav

gresk trakheia (arteria) av trakhys ‘grov, ujamn’, eigenleg ‘grov åre’

Tyding og bruk

  1. (system av) luftrøyr som er andingsorgan hos insekt, tusenbein og andre leddyr som lever på land
  2. vedrøyr

svitte 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ujamn, svingande rørsle;
    Døme
    • vere i eit svitte