Nynorskordboka
traké, trake
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein trake | trakeen | trakear | trakeane |
| ein traké | |||
| trakéen | trakéar | trakéane | |
Uttale
trakeˊOpphav
av gresk trakheia, (arteria) av trakhys ‘grov, ujamn’, opphavleg ‘grov åre’Tyding og bruk
- andingsorgan hos insekt, tusenbein og andre leddyr
- celle som leier vatn i leiingsnettet til dekkfrøa planter