Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

stukk

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk stucco, opphavleg germansk ‘hard skorpe’; samanheng med stykke (1

Tyding og bruk

masse av kalk og gips til å smørje på og dekorere tak og vegger med

spæk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

frosen skorpe på jorda;

snerpe 3

snerpa

verb

Opphav

norrønt snerpa ‘kvesse, skjerpe’; av snerpe (2

Tyding og bruk

  1. dra i hop i rukker;
    Døme
    • snerpe saman munnen
  2. lage ei tynn skorpe
    Døme
    • det snerpte på vatnetdet la seg ei ishinne på vatnet

Faste uttrykk

  • snerpe seg saman
    dra seg i hop

snerke 2

snerka

verb

Opphav

av snerk

Tyding og bruk

lage ei tynn skorpe, særleg av is
Døme
  • det snerkar på vatnet;
  • mjølka snerkar seg

snerk, snerke 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med snare (2

Tyding og bruk

tynn skorpe;
inntørka, skrokken hinne (til dømes på kokt mjølk eller suppe)

skurve

substantiv hokjønn

Opphav

truleg norrønt skurfa (tilnamn)

Tyding og bruk

skorpe på sår
Døme
  • pirke bort skurva på såret

skån

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skán; samanheng med skinn

Tyding og bruk

  1. hard skorpe;
    tørka leivningar
    • osten har ei hard skån
  2. tynn skare
    • om natta vart det skån på snøen

skove 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skave

Tyding og bruk

(sviden) skorpe som set seg fast i kjerald når ein koker (mjølkemat)
Døme
  • skrape skovene i gryta

skorpne

skorpna

verb

Opphav

av skorpen

Tyding og bruk

få skorpe;
tørke inn
Døme
  • såret skorpnar snart

skorpete

adjektiv

Tyding og bruk

dekt med skorpe