Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
115
oppslagsord
normalitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere normal, normal tilstand
Døme
det går inga skarp grense mellom normalitet og sinnsliding
Artikkelside
lys
2
II
,
ljos
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av dansk
lys
,
norrønt
ljóss
;
jamfør
lys
(
1
I)
Tyding og bruk
som sender ut lys
;
lysande
(1)
som er fylt av lys
;
opplyst, klar
;
motsett
mørk
Døme
lyse sommarnetter
;
den
lyse
årstida
;
midt på
lyse
dagen
;
det er
lyst
ute
;
rommet er
lyst
og triveleg
om farge: som nærmar seg kvit
;
blond
Døme
lyse
klede
;
lys
saus
;
vere
lys
i huda
;
ha
lyst
hår
brukt som
adverb
:
ein vin med
lys
gul farge
om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
Døme
snakke med
lys
røyst
;
ho har ein
lys
sopran
glad, lykkeleg
;
lovande
Døme
ha eit
lyst
sinn
;
han hadde eit
lyst
humør
;
ha gode og
lyse
minne
;
dei hadde lyse framtidsutsikter
brukt som
adverb
:
sjå
lyst
på framtida
;
no ser det ikkje
lyst
ut
skarp
(
2
II
, 7)
, klartenkt
Døme
ha eit
lyst
hovud
;
få ein
lys
idé
;
ha sine
lyse
stunder
Faste uttrykk
i lys loge
i flammer
;
i full fyr
huset stod i lys loge
Artikkelside
lydhøyr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lyd
(
3
III)
og
høyre
Tyding og bruk
som høyrer oppmerksamt på nokon
;
vaken
(2)
,
interessert
Døme
eit
lydhøyrt
publikum
som har skarp høyrsel
Artikkelside
hogge
hogga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫggva
Tyding og bruk
svinge eller slå ein skarp reiskap mot
eller
inn i noko eller nokon
Døme
hogge eit tre
;
hogge øksa i stabben
;
hogge ved
;
hogge med sverd
;
hogge av ein finger
;
hogge seg i foten
;
hogge hol på isen
;
hogge i stein med ein meisel
;
hogge til eit emne
;
hogge ned for fote
slå
(
2
II
, 1)
,
bite
(1)
,
gripe
(1)
Døme
høna hogg etter meg
;
hogge tennene i kjøtet
;
hogge kloa i noko
;
ho hogg tak i han
om fartøy:
stampe
(
2
II
, 4)
,
stange
Døme
skipet hogg mot grunnen
;
båten hogg i den grove sjøen
Faste uttrykk
hogge i
tale hardt og brått
han hogg i så vi hoppa i stolane
hogge opp
ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside
kakk
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
kakke
Tyding og bruk
lett slag (med skarp lyd)
;
bank
(
3
III
, 1)
,
dunk
(
2
II
, 1)
Døme
ein kakk med hamaren
;
gje nokon ein kakk
Artikkelside
hårnålssving
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skarp sving på 180°
;
U-sving
Artikkelside
hakke
2
II
hakka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hacken
Tyding og bruk
hogge
eller
pikke gong på gong (i
eller
på noko med skarp reiskap)
Døme
hønene hakkar på kvarandre
;
hakke med kniven i ein planke
;
hakke hol på isen
dele i småbitar
;
karve
(
3
III
, 1)
Døme
hakke persille
;
hakke sund noko
;
hakke opp noko
lyde ujamt eller støytvis
Døme
motoren harka og hakka
;
dei stotra og hakka
i handarbeid:
hekle
(
3
III)
på ein spesiell måte
Faste uttrykk
hakke på nokon
stadig kritisere eller småskjenne på nokon
hakke tenner
skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
Artikkelside
mild
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mildr
Tyding og bruk
som ikkje er skarp
eller
sterk i smak, lukt eller oppleving
;
behageleg
;
nøytral
(4)
,
dus
(
3
III)
,
linn
(1)
,
skånsam
Døme
suppa er mild og rund i smaken
;
ei såpe med mild lukt
;
eit mildt vaskemiddel
;
eit mildt lys
med moderat kraft eller intensitet
;
forsiktig
(1)
Døme
symptoma var milde
;
tablettane gjev berre milde biverknader
brukt som
adverb
dette var overraskande, for å seie det mildt
;
du ser mildt sagt trøytt ut
godlynt, venleg, varsam
Døme
vere mild i blikket
;
han snakka med mild stemme
skånsam, overberande, ikkje streng
Døme
ein mild dom
;
ho styrte med mild, men bestemt hand
om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
Døme
mildt vêr
;
ein mild vind
brukt i utrop
Døme
du milde himmel!
milde moses!
milde måne!
gjevmild, rundhanda,
raus
(
2
II
, 1)
Døme
donasjon frå ei mild stifting
Faste uttrykk
milde gåver
rause gåver (til velgjerdsføremål)
vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside
kniv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
knífr
Tyding og bruk
reiskap (samansett av skaft og
blad
(2)
) med egg til å skjere med
Døme
ete med kniv og gaffel
som etterledd i ord som
barberkniv
kjøkenkniv
lommekniv
tapetkniv
tollekniv
skjerande arbeidsdel i maskin
Døme
kniven i ein slåmaskin
Faste uttrykk
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
kamp på kniven
hard kamp
det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
kniven på strupen
trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko
han har kniven på strupen
;
ho får kniven på strupen
;
dei set kniven på strupen til styret
;
dette er eit lag med kniven på strupen
;
for mange er det kniven på strupen
kome under kniven
bli operert
krig på kniven
skarp motsetnad
;
kamp utan skånsel
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snut
(1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(4)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky / nasen i vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett for nasen på nokon
like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100