Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 55 oppslagsord

nål

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nál

Tyding og bruk

  1. tynn, spiss reiskap til å sy eller hekle med eller til å feste noko med
    Døme
    • bruke nål og tråd;
    • træ i nåla;
    • feste noko med ei nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke som blir festa med ei nål (1)
    Døme
    • pynte jakka med ei nål
  4. Døme
    • nåla på badevekta
  5. noko som liknar ei nål (1)
    Døme
    • nålene på juletreet drys

Faste uttrykk

  • gå/sitje/stå som på nåler
    vere uroleg, spent, nervøs
  • ikkje eige nåla i veggen
    ikkje eige noko;
    vere utfattig
  • leite etter nåla i høystakken
    prøve å finne noko lite i ei stor mengd
  • naken som nåla
    svært fattig
Artikkelside

klips

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå engelsk , av clip ‘haldar, klemme’

Tyding og bruk

  1. fjørande klemme (1, 3)
  2. smykke festa med klemme;
    jamfør øyreklips
Artikkelside

klenodium

substantiv inkjekjønn

Opphav

førsteleddet av lågtysk klein; etterleddet av latin -ium

Tyding og bruk

verdifull ting;
Døme
  • duken frå mellomalderen er eit klenodium
Artikkelside

klave 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klafi

Tyding og bruk

  1. bøyel til å ha om halsen på dyr
  2. halsbøyle av metall nytta som smykke eller til å hengje smykke i
  3. reiskap til å måle diameteren på tre eller stokkar
  4. stø (2 av to krosslagde stenger

Faste uttrykk

  • har ein klave, får ein ku
    har ein det som høyrer til, får ein nok sjølve tingen også
Artikkelside

juvel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gammalfransk joël

Tyding og bruk

  1. slipt edelstein;
    smykke med edelsteinar
    Døme
    • gnistringa frå ein juvel
  2. i overført tyding: verdifull ting eller person;
    praktstykke
    Døme
    • dette målarstykket er juvelen i samlinga;
    • han er juvelen i laget
Artikkelside

juveler

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør juvel

Tyding og bruk

person, særleg gullsmed, som driv med sliping, innfatting og sal av (smykke med) edelsteinar
Artikkelside

jåle seg til

Tyding og bruk

Sjå: jåle
  1. pynte seg (for mykje);
    spjåke seg til
    Døme
    • jåle seg til med fargesprakande smykke
  2. gjere seg finare enn ein er;
    gjere seg til
    Døme
    • idealet om å vere seg sjølv og ikkje jåle seg til
Artikkelside

jåle 3

jåla

verb

Opphav

samanheng med gjø (3 og gaule (1

Tyding og bruk

skape seg, gjere seg til;
fjase, tøyse;

Faste uttrykk

  • jåle seg til
    • pynte seg (for mykje);
      spjåke seg til
      • jåle seg til med fargesprakande smykke
    • gjere seg finare enn ein er;
      gjere seg til
      • idealet om å vere seg sjølv og ikkje jåle seg til
Artikkelside

jaspis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin og gresk; frå hebraisk

Tyding og bruk

hard, ugjennomskinleg variant av kvarts (brukt til prydstein og smykke)
Artikkelside

jade

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk (piedra de) ijada ‘sidestein’ eller ‘nyrestein’

Tyding og bruk

hard, grønvoren bergart mellom anna nytta til å lage smykke og pyntesaker av
Artikkelside
Side 2 av 6