Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2336 oppslagsord

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

  1. smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
    Døme
    • gå med ring på fingeren;
    • ein okse med ring i nasen;
    • pumpe luft i ringane på ein sykkel
  2. sirkelforma linje;
    Døme
    • ring rundt månen varslar snø;
    • glasa set ringar på bordet;
    • danse i ring;
    • gå i ring
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • ringen er slutta
    noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slekt og vener slo ring om han
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras

riktig

adjektiv

Opphav

etter bokmål; frå tysk, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit riktig svar;
    • det er ikkje riktig å sperre han inne
  2. brukt som adverb: heilt ut;
    retteleg
    Døme
    • det vart riktig ein triveleg fest;
    • eg skjønar det ikkje riktig;
    • det smakte riktig godt
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Døme
    • han er ikkje riktig klok
  4. brukt som sisteledd i samansetningar: som samsvarer med eller høver til det førsteleddet nemner

rike 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ríki ‘herredøme, makt’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • regelen gjeld for heile riket
  2. i overført tyding: tenkt område
    Døme
    • gjeste riket til villreinen;
    • Guds rike
  3. i biologi: høgste formelle kategori i systematisk inndeling av naturen;
    regnum
    Døme
    • ein reknar med rike også for sopp og bakteriar

Faste uttrykk

  • det tredje riket
    det nazistiske Tyskland
  • i all verdas rike
    brukt forsterkande
    • kva i all verdas rike skal vi med dette?

rist 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rist

Tyding og bruk

plate laga av til dømes jern- eller trespiler;
gitter(verk)
Døme
  • leggje brøda på ei rist når dei er steikte

eining

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eining ‘einskap’; av ein (2

Tyding og bruk

  1. samla heilskap;
    sjølvstendig del (av ein større heilskap)
    Døme
    • samle til større einingar;
    • dele opp i mindre einingar
  2. storleik i eit målesystem
    Døme
    • dekadisk eining

Faste uttrykk

  • i eininga
    alt i eitt, støtt
    • sitje og røykje i eininga
  • militær eining
    avdeling i forsvaret i eit land

gut 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som nederlandsk guit, opphavleg ‘skrytande ung mann’; samanheng med gøy (3

Tyding og bruk

  1. barn av hankjønn
    Døme
    • som gut var han vill av seg;
    • både gutar og jenter;
    • ho fekk ein gut
  2. ung mann;
    mann som er del av eit fellesskap
    Døme
    • han er berre guten enno;
    • siger til dei norske gutane i hopp
  3. i tiltale:
    Døme
    • kom, gutar!
    • å nei, gut, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • dei gamle gutane
  • dei store gutane
    dei leiande på eit område
  • det er gut det
    han er ein grepa kar
  • gutane på golvet
    dei som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annan arbeidsplass
  • gutane på skogen
    brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
  • guten i seg
    det barnlege, gutevorne
    • han har enno mykje av guten i seg
  • guten sin
    grepa kar
    • han er jammen guten sin

-masta, -mastra

adjektiv

Tyding og bruk

med så mange master som førsteleddet nemner;
i ord som firmasta og tomasta

rett 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr, opphavleg same opphav som rett (2, tyding truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

(kokt eller steikt) mat laga til som del av større måltid
Døme
  • ein rett med kylling;
  • tre retters middag

Faste uttrykk

  • dagens rett
    rett som ein serveringsstad lagar mykje av ein viss dag

retrogradering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: ein type ordlaging der ord (ofte samansette verb) blir laga til eit anna ord eller uttrykk
    Døme
    • 'sesongopne' er ei retrogradering av 'sesongopning'
  2. i kjemi: det at ei kolloid (1 løysning går tilbake til halvfast form

representant

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør representere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere representant for eit firma
  2. typisk eller karakteristisk døme
    Døme
    • ein fin representant for ungdomen