Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
188
oppslagsord
brake laus/laust
Tyding og bruk
Sjå:
brake
,
laus
ta til med dundrande lyd
Døme
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
Døme
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
Artikkelside
bere laus/laust
Tyding og bruk
byrje
;
Sjå:
bere
,
laus
Døme
no ber det laus/laust med uvêr
Artikkelside
plukke
plukka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
plokka
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
brekke eller rykkje laus (særleg del av plante)
;
samle,
sanke
Døme
plukke bær
;
dei plukka blomstrar
;
plukke poeng
rive, nappe
;
ribbe
(
2
II
, 1)
Døme
plukke augebryna
;
plukke fjøra av fuglen
fingre
eller
fikle (med)
;
pele
(1)
Døme
plukke på noko
Faste uttrykk
ha ei høne å plukke med nokon
ha noko uoppgjort med nokon
plukke av
venje av med
eg har prøvd å plukke av dei unotane
plukke opp
ta opp noko (med hendene)
plukke opp mobilen
ta med seg (i køyretøy eller båt)
skipet hadde plukka opp flyktninger frå havet
lære seg
;
ta til seg
han plukka opp nokre franske uttrykk
plukke ut
velje ut
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vørdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(2)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gi resultat
bere i seg
innehalde
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg åt
fare åt, te seg
bere seg merkeleg åt
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
los
3
III
,
lòs
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
los
‘(opp)løysing’
;
samanheng
med
laus
Tyding og bruk
losning
,
glid
Døme
kome på los(et)
–
kome i gang, bli laus el. ferdig
;
elva fekk isflaket på los
;
sleppe seg på los
Artikkelside
overslag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
i tydinga ‘laus utrekning’ etter
tysk
;
jamfør
slag
(
1
I)
Tyding og bruk
laus utrekning
;
kalkyle, prognose
Døme
gjere eit overslag over utgiftene
brukt som etterledd i ord som
kostnadsoverslag
prisoverslag
det at elektrisk straum slår over frå ein leidning til ein annan
Artikkelside
loss
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
eller
nederlandsk
los
‘laus’
Faste uttrykk
kaste loss
løyse fortøyinga til ein båt
Artikkelside
los
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘laus’, opphavleg kommandoord til ein hund når ein slepper han laus
Tyding og bruk
det at ein jakthund gøyr når han forfølgjer vilt
Døme
få los
;
losen gjekk oppi lia
som etterledd i ord som
harelos
Artikkelside
losne
losna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
losna
;
av
lose
(
2
II)
Tyding og bruk
bli laus, miste festet
;
lose
(
2
II
, 2)
;
kome i gang eller på glid
Døme
tennene losnar
;
det losna eit skred
;
gråten losna
brått gå mykje betre
;
bere laus
Døme
no losnar det
gjere laus
Døme
losne på snippen
;
losne eit skot
Artikkelside
slå seg laus
Tyding og bruk
retteleg more seg
;
Sjå:
laus
,
slå
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100