Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 51 oppslagsord

nedre 1

adjektiv

Opphav

norrønt neðri, opphavleg komparativ av ned og nede; jamfør nedst

Tyding og bruk

som er lenger nede enn eitkvart anna;
motsett øvre (1)
Døme
  • på nedre sida av noko;
  • gå nedre vegen;
  • setje ei nedre grense

midtre

adjektiv

Opphav

opphavleg komparativ av midt (2

Tyding og bruk

som er i midten;
mellomst
Døme
  • dei midtre delane av byen;
  • det er meldt regnbyer i ytre og midtre strøk

major

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin maior ‘større’, komparativ av magnus ‘stor’

Tyding og bruk

offiser med grad mellom kaptein og oberstløytnant

eldre

adjektiv

Opphav

norrønt ellri, seint norrønt eldri, samanheng med engelsk old, jamfør tysk alt ‘gammal’, komparativ av gammal; jamfør eldst

Tyding og bruk

  1. av høgare alder, frå lenger tilbake
    Døme
    • du er eldre enn eg;
    • eldre steinalder
  2. nokså gammal;
    Døme
    • eit eldre ektepar;
    • ein eldre mann;
    • i eldre tid;
    • eldre hus;
    • eit eldre blogginnlegg
    • brukt som substantiv: gamle menneske
      • dei eldre;
      • fest for eldre
  3. som har vore lenger på ein stad, i eit yrke eller liknande
    Døme
    • ho er eldre i stillinga enn han

Faste uttrykk

  • den eldre generasjonen
    ofte brukt om foreldregenerasjonen eller i samanlikningar mellom dei etablerte versus dei nye
    • samle inn forteljingar frå den eldre generasjonen i bygda
  • den eldre
    etter namn: den eldste av to eller fleire med same namn;
    forkorta d.e.
    • Kristian Elster den eldre
  • på sine eldre dagar
    i alderdomen

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni; komparativ av liten

Tyding og bruk

  1. ikkje så stor (som)
    Døme
    • han er mindre enn eg;
    • denne buksa er eit nummer mindre
  2. om barn: yngre
    Døme
    • ho passa dei mindra syskena
  3. nokså liten i omfang eller storleik
    Døme
    • ein mindre sørlandsby;
    • ein mindre pengesum
  4. færre
    Døme
    • mindre enn ti elevar
  5. brukt som adverb: i svakare grad;
    ikkje så mykje (som)
    Døme
    • vi har mindre å gjere enn før;
    • bli mindre og mindre interessert;
    • maten var mindre god;
    • dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
  6. brukt som substantiv: ganske lita mengd
    Døme
    • ein kan bli arg for mindre

Faste uttrykk

  • ikkje desto mindre
    trass i det
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du

lengre

adjektiv

Tyding og bruk

komparativ av lang (2;
jamfør lenger
Døme
  • i lengre tid

lenger

adverb

Tyding og bruk

  1. komparativ av langt; med større avstand;
    jamfør lengre
    Døme
    • lenger bak i køen;
    • den nye traséen er 25 meter lenger vest
  2. komparativ av lenge (2; utover i tid frå eit visst tidspunkt;
    ikkje meir
    Døme
    • vente lenger enn andre;
    • eg er ikkje redd lenger

enn 1

subjunksjon

Opphav

norrønt an, en

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning etter komparativ (1
    Døme
    • det er verre enn før;
    • det kjem fleire enn eg;
    • ingen annan enn du;
    • lenger enn langt;
    • meir enn gjerne;
    • han er mykje betre enn konkurrenten
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer samanlikning etter komparativ (1 eller etter ‘annan’
    Døme
    • du liker henne betre enn eg gjer;
    • sanninga var ei heilt anna enn vi først trudde;
    • han er høgare enn eg var på den alderen

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, eigenleg komparativ av, norrønt und ‘under’; jamfør undre (1 og undst

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit lågare nivå enn;
    lågare enn;
    mindre enn
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • ho bur to etasjar under meg;
    • vere, stå under nokon (i rang, intelligens osv.);
    • under hans rang;
    • gifte seg under sitt stand;
    • under vanleg standard;
    • selje noko under innkjøpspris;
    • eg sel ikkje for under 1000 kr
  2. i meir allmenn bruk: lågare enn;
    på undersida av
    Døme
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • betale under bordetsjå bord (2, 1);
    • sitje under eit tre;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under (el. oppunder) taket;
    • bjelkane oppe under (el. oppunder) taket;
    • bere noko under armen;
    • symje under vatn(et);
    • vegen står under vatn;
    • gå undersøkke; gå til grunne, bli øydelagd;
    • gå under jorda;
    • sove under berr(an) himmel;
    • det er ingenting nytt under sola;
    • ha fast grunn under føtene;
    • bryte nokon under seg
    • som adverb:
      • dei (i etasjen) under;
      • det ligg noko underdet er noko løynleg el. muffens;
      • ha mykje underha mykje å rutte med;
      • stø (opp) under (kravet);
      • skrive under (søknaden);
      • setje namnet sitt under (eit skriv)
  3. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet, åsen;
    • kome (nær) under land
  4. på innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko (inn) under kleda
  5. dekt eller verna av
    Døme
    • ha noko under lås og slå;
    • dekkje seg under falskt namn;
    • under vern av lova
  6. styrt av, underordna, underlagd;
    som er rekna til, som høyrer til
    Døme
    • stå under hans kommando;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverrejamfør tyd. 8;
    • slå, leggje under seg nye område;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel;
    • sjå under «Noreg» i leksikonet;
    • samle, ta, gjere noko under eitti same bolken, operasjonen e l
  7. følgd av;
    utsett for;
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • under føresetnad av …;
    • arbeide under press;
    • setje nokon under tiltale;
    • han gjekk under namnet Gulosten
    • i uttrykk for noko som er i ferd med å bli gjort:
      • boka er under trykking, under revisjon;
      • kome, vere under tilsyn av lege;
      • vere under oppsikt
  8. om tid: (fram) gjennom, samtidig med
    Døme
    • under krigen, preika, middagen;
    • skaden skjedde under flyttinga