Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
51
oppslagsord
nedre
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
neðri
,
opphavleg
komparativ
av
ned
og
nede
;
jamfør
nedst
Tyding og bruk
som er lenger nede enn eitkvart anna
;
motsett
øvre
(1)
Døme
på nedre sida av noko
;
gå nedre vegen
;
setje ei nedre grense
Artikkelside
midtre
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg
komparativ
av
midt
(
2
II)
Tyding og bruk
som er i midten
;
mellomst
Døme
dei midtre delane av byen
;
det er meldt regnbyer i ytre og midtre strøk
Artikkelside
major
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
spansk
;
frå
latin
maior
‘større’,
komparativ
av
magnus
‘stor’
Tyding og bruk
offiser med grad mellom kaptein og oberstløytnant
Artikkelside
eldre
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ellri
,
seint
norrønt
eldri
,
samanheng
med
engelsk
old
,
jamfør
tysk
alt
‘gammal’
,
komparativ
av
gammal
;
jamfør
eldst
Tyding og bruk
av høgare alder, frå lenger tilbake
Døme
du er eldre enn eg
;
eldre steinalder
nokså gammal
;
tilårskomen
Døme
eit eldre ektepar
;
ein eldre mann
;
i eldre tid
;
eldre hus
;
eit eldre blogginnlegg
brukt som substantiv: gamle menneske
dei eldre
;
fest for eldre
som har vore lenger på ein stad, i eit yrke
eller liknande
Døme
ho er eldre i stillinga enn han
Faste uttrykk
den eldre generasjonen
ofte brukt om foreldregenerasjonen eller i samanlikningar mellom dei etablerte versus dei nye
samle inn forteljingar frå den eldre generasjonen i bygda
den eldre
etter namn: den eldste av to eller fleire med same namn
;
forkorta
d.e.
Kristian Elster den eldre
på sine eldre dagar
i alderdomen
Artikkelside
mindre
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
minni
;
komparativ av
liten
Tyding og bruk
ikkje så stor (som)
Døme
han er mindre enn eg
;
denne buksa er eit nummer mindre
om barn: yngre
Døme
ho passa dei mindra syskena
nokså liten i omfang eller storleik
Døme
ein mindre sørlandsby
;
ein mindre pengesum
færre
Døme
mindre enn ti elevar
brukt som
adverb
: i svakare grad
;
ikkje så mykje (som)
Døme
vi har mindre å gjere enn før
;
bli mindre og mindre interessert
;
maten var mindre god
;
dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
brukt som substantiv: ganske lita mengd
Døme
ein kan bli arg for mindre
Faste uttrykk
ikkje desto mindre
trass i det
meir eller mindre
i varierande grad
;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
Artikkelside
lik
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
líkr
, opphavleg ‘som har same form’
Tyding og bruk
som minner om eller liknar på andre eller noko anna
;
einsarta
Døme
vere lik mor si
;
like barn leiker best
;
han er svært lik seg på biletet
;
du er deg sjølv lik
som heilt ut stemmer overeins
;
identisk med
Døme
ei nautisk mil er lik 1852 m
;
formuen min er lik null
;
alle er like for lova
;
lik løn for likt arbeid
brukt som
adverb
dele likt
særleg
i
komparativ
og
superlativ
: dugande,
god
,
bra
Døme
vêret er likare i dag (enn i går)
;
kameraten var ikkje stort likare
;
den likaste av hestane
;
det er likast du går no
Faste uttrykk
kome til liks
semjast
kome til liks om kva ein skal gjere
likt og ulikt
alle slag
;
viktig og uviktig
likt til
som ser ut til noko
;
rimeleg, sannsynleg
ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert
;
vi såg ikkje likt til røyk
til liks med
sameleis, på same vis som
var det likt seg
brukt for å seie at noko er utenkjeleg
;
langt ifrå, på ingen måte
løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
vere seg sjølv lik
ikkje ha forandra seg
du er deg sjølv lik, du
Artikkelside
lengre
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
komparativ av
lang
(
2
II)
;
jamfør
lenger
Døme
i lengre tid
Artikkelside
lenger
adverb
Tyding og bruk
komparativ
av
langt
; med større avstand
;
jamfør
lengre
Døme
lenger bak i køen
;
den nye traséen er 25 meter lenger vest
komparativ
av
lenge
(
2
II)
; utover i tid frå eit visst tidspunkt
;
ikkje meir
Døme
vente lenger enn andre
;
eg er ikkje redd lenger
Artikkelside
enn
1
I
subjunksjon
Opphav
norrønt
an, en
Tyding og bruk
brukt ved samanlikning etter
komparativ
(
1
I)
Døme
det er verre enn før
;
det kjem fleire enn eg
;
ingen annan enn du
;
lenger enn langt
;
meir enn gjerne
;
han er mykje betre enn konkurrenten
innleier ei leddsetning som uttrykkjer samanlikning etter
komparativ
(
1
I)
eller
etter ‘annan’
Døme
du liker henne betre enn eg gjer
;
sanninga var ei heilt anna enn vi først trudde
;
han er høgare enn eg var på den alderen
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
,
eigenleg
komparativ
av
,
norrønt
und
‘under’
;
jamfør
undre
(
1
I)
og
undst
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit lågare nivå enn
;
lågare enn
;
mindre enn
Døme
temperatur under null
;
20 m under vassflata
;
ho er under 20 år
;
ho bur to etasjar under meg
;
vere, stå under nokon (i rang, intelligens
osv.
)
;
under hans rang
;
gifte seg under sitt stand
;
under vanleg standard
;
selje noko under innkjøpspris
;
eg sel ikkje for under 1000 kr
i meir allmenn bruk: lågare enn
;
nedanfor
;
på undersida av
Døme
liggje under senga
;
krype under bordet
;
betale under bordet
–
sjå
bord
(
2
II
, 1)
;
sitje under eit tre
;
køyre under brua
;
liggje under dyna
;
nå opp under (el. oppunder) taket
;
bjelkane oppe under (el. oppunder) taket
;
bere noko under armen
;
symje under vatn(et)
;
vegen står under vatn
;
gå under
–
søkke; gå til grunne, bli øydelagd
;
gå under jorda
;
sove under berr(an) himmel
;
det er ingenting nytt under sola
;
ha fast grunn under føtene
;
bryte nokon under seg
som
adverb
:
dei (i etasjen) under
;
det ligg noko under
–
det er noko løynleg el. muffens
;
ha mykje under
–
ha mykje å rutte med
;
stø (opp) under (kravet)
;
skrive under (søknaden)
;
setje namnet sitt under (eit skriv)
ved (nedre) kanten av
Døme
bu under fjellet, åsen
;
kome (nær) under land
på innsida av
Døme
ha lort under neglene
;
stikke noko (inn) under kleda
dekt
eller
verna av
Døme
ha noko under lås og slå
;
dekkje seg under falskt namn
;
under vern av lova
styrt av, underordna, underlagd
;
som er rekna til, som høyrer til
Døme
stå under hans kommando
;
ha mykje folk under seg
;
Noreg under kong Sverre
–
jamfør
tyd. 8
;
slå, leggje under seg nye område
;
segle under norsk flagg
;
dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel
;
sjå under «Noreg» i leksikonet
;
samle, ta, gjere noko under eitt
–
i same bolken, operasjonen e l
følgd av
;
utsett for
;
medrekna
;
med
(
2
II)
Døme
under tvil
;
under alle omstende
;
under visse vilkår
;
under føresetnad av …
;
arbeide under press
;
setje nokon under tiltale
;
han gjekk under namnet Gulosten
i
uttrykk
for noko som er i ferd med å bli gjort:
boka er under trykking, under revisjon
;
kome, vere under tilsyn av lege
;
vere under oppsikt
om tid: (fram) gjennom, samtidig med
Døme
under krigen, preika, middagen
;
skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100